Notater:

Christian Nicolaysen døde av sykdom som ung sjømann.

Notater:

Niels Aars Nicolaysen var høyesterettsadvokat.

Niels giftet seg med Fougstad, Clara Julie Charlotte Eleonore 26 Sep 1859, Aker (nå Oslo). Clara (datter av Fougstad, Carl Andreas og Diriks, Caroline Wilhelmine) ble født 6 Sep 1836 , Kristiania; døde 15 Jul 1888, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Clara Julie Charlotte Eleonore Fougstad brukte fornavnet Julie ved FT 1875. De bodde da i Josefines gate 13 i Kristiania.

Notater:

Carl Andreas Fougstad hadde blitt kopist i 1832. Han ble fullmektig i 1835, byråsjef i 1838, ekspedisjonssjef i finansdepartementet i 1840, politimester i Kristiania i 1845 og borgermester i Kristiania i perioden 1850 - 1868. Han var også politisk forfatter. I 1845 bodde familien i Drammensveien 61.
Caroline Wilhelmine var et midtpunkt i selskapslivet. Hun vakte oppsikt med sin eleganse, som virket moteskapende. Hun var en utpreget salongvertinne med sans for vakre, begavede menn. Etter hennes tidlige død flyttet søsteren Nathalie inn som husbestyrerinne hos Fougstad.

Carl giftet seg med Diriks, Caroline Wilhelmine 25 Okt 1833, Kristiania. Caroline (datter av Diriks, Christian Adolph (Eidsvollsmann) og Tax, Maren Cathrine) ble født 21 Mar 1809 , Kristiansand, Vest-Agder; døde 11 Apr 1846, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Christian Adolph Diriks var sønn av koffardikaptein Boye Boyesen Diriks og Elisabeth Stoppel (død 1797). Han ble cand. jur. og arbeidet som kopist da han den 31.07.1799 giftet seg med Maren Cathrine Tax i Vor Frelsers menighet i København. Hun var datter av avdøde geschworner Brostrup Mathias Tax ved Kongsberg Sølvverk, og hadde bodd hos en tante og hennes mann, bromann og legatstifter Hans Andersen Løwe, i Christianshavn utenfor byen siden før konfirmasjonsalderen. Året etter ble Christian Adolph fullmektig i hoff- og stadsretten i København. Den 26.07.1802 tegnet han en pensjonspolise for sin kone i Den Almindelige Enkekasse.
I 1806 ble Christian Adolph Diriks assessor i Kristiansand stiftsoverrett i Norge, og han var flere ganger konstituert stiftamtmann. I 1809 var han prisekommisær for den store, engelske konvoien som var innbragt til Kristiansand. Diriks var selv reder for kaperen "Haabet", som var eiet av et interessentskap. "Haabet" var en kutter på 6½ kommerselester med 20 manns besetning og opprinnelig fire små kanoner. Den første skipperen, Anders Jensen Holm fra Bornholm, hadde kaperbrev fra Kristiansand datert 16.04.1808. "Haabet" gjorde dristige tokt til englandskysten og andre steder og tok flere priser, særlig blant engelske og svenske skip. Samlet bruttoinntekt ble 88710 rd, og Diriks tjente mange penger. I 1812 ble Diriks byfogd i Larvik og sluttet samtidig som kaperreder.
Diriks ble med i den grunnlovgivende forsamlingen på Eidsvoll i 1814 som Larviks representant. Han tilhørte selvstendighetspartiet, som ønsket den danske prins Christian Fredrik som Norges konge. Diriks var blant forsamlingens ledende jurister og formulerte bl.a. loven om trykkefrihet. Han fungerte også som forsamlingens president i perioden 02.05 - 08.05. Under kampene mot den svenske invasjonshæren, ble Diriks kalt til forhandlingene som førte til konvensjonen i Moss, den 14.08.1814. Han ble Norges første stortingspresident ved å være midlertidig president for Det Overordentlige Storting som kom sammen den 07.10.1814. Representanter for Stortinget mottok kong Christian Fredriks abdikasjon den 10.10, og Diriks befant seg dermed plutselig øverst på den konstitusjonelle rangstigen, med sin kone Maren Cathrine Tax som landets førstedame. Men dagen etter var det slutt. Da ble det holdt ordinært presidentvalg og Christie vant. Diriks og Wedel Jarlsberg delte andreplassen.
Diriks var professor ved det juridiske fakultetet fra 03.06.1814 til 18.11.1814, da han ble statsråd og sjef for Politidepartementet i det første Wedel-ministeriet. Han var sjef også for Justisdepartementet fra juni 1815 til september 1816. Dette var stillinger han hadde flere ganger i de følgende år. Den første tiden fant han kontorforholdene så umulige at han ledet justisdepartementet hjemmefra. I 1818 var han nær ved å bli satt under riksrettstiltale for en helt ubetydelig sak som gjaldt erstatning til noen grunneiere i Borre for et veianlegg, men odelstingspresidentens stemme avverget dette.
Familien bodde i Kongens gate i Kristiania, men flyttet i 1820 til Rosenkrantsgården i Dronningens gate og senere til madam Rings hus i Grensen. Diriks ble sjef for Kirkedepartementet i september 1825. I det andre Wedelministeriet var han statsråd og sjef for Kirkedepartementet 19.09.1836 til 10.11.1836. Diriks var kirkeministeren som nektet å gi dikteren Henrik Wergeland et presteembete på grunn av hans tidligere utsvevende livsførsel.
Christian Adolph Diriks var egentlig mer en embetsmann enn politiker, og noen mente også at han var mer jurist enn embedsmann. Han hadde en øyensykdom og så bare på ett øye, var storrøyker og glad i kortspill. Han var motstander av 17. mai-feiring. Han er blitt beskrevet som stiv, fornem og litt sær, mens den nokså korpulente Maren Cathrine Tax hadde både et hjerte og en vilje som var urokkelig.
Dikteren J. S. Welhaven skrev et sørgedikt ved Diriks' død. Maren Cathrine Tax fikk en god pensjon og en stor livsforsikring utbetalt. Hjemmet ble derfor ikke oppløst. I byens adressebok for 1838 står hun oppført som "Diriks, Statsraadinde" i Grændsegaden og samme gate ved skatteligningen av 1845, da med gårdsnummer 7. Ved sin død noen år senere var hun losjerende i Slotsveien, som er det gamle navnet på Karl Johans gate. Hun ble gravlagt ved sin manns side på Vår Frelsers gravlund.

Christian giftet seg med Tax, Maren Cathrine 31 Jul 1799, Vor Frelsers menighet i København. Maren ble døpt 30 Mai 1772 , Kongsberg, Buskerud; døde 25 Apr 1848, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]