Andre hendelser:

• Yrke: Skuespiller, forfatter
• Konfirmasjon: 1 Okt 1916, Ås, Akershus

Notater:

"Skuespiller og forfatter. Foreldre: Distriktslege Alfred Selmer (1851-1919) og forfatter og skuespiller Ågot Gjems (1858-1926). Gift 1) 9.4.1927 med tegner og teatermaler, major Otto Friedrich Wilhelm von Hanno (14.10.1891-10.11.1956), sønn av arkitekt Carl Wilhelm von Hanno (1860-1912) og Ingeborg Gjerdrum (1868-1927), ekteskapet oppløst; 2) 1950 med adm. direktør Joakim Lund Ihlen (1899-1981), ekteskapet oppløst.
Lillemor von Hanno var en humørfylt og sjarmerende skuespiller i spennet mellom lystspillet og karakterkomedien. Med sitt vakre utseende, frodige kroppsspråk og naturlige teaterinstinkt vant hun en sterk posisjon i mellomkrigstidens teater. Hun skapte seg også et navn som forfatter av flere populære romaner i slutten av 1930-årene.
Lillemor Selmer vokste opp som yngste barn i en søskenflokk på fem. Familien flyttet fra Balsfjord til Ås utenfor Kristiania da hun var knapt to år gammel. Barndomshjemmet var preget av kunstneriske og intellektuelle interesser. Faren var distriktslege i Follo; moren, forfatteren Ågot Gjems Selmer, hadde vært skuespiller ved Christiania Theater i noen år før hun giftet seg, og hun utgav senere flere ungpikebøker og et større essay om kvinnene i Bjørnsons diktning. Av Lillemors eldre søsken var søsteren Tordis sangerinne og broren Alfred skuespiller. Selv fikk hun solid utdannelse i danse- og teaterfaget, først på Fru Valboms ballettskole i København 1917, senere på den russiske ballettskole i Berlin 1926 og hos fru Betty Hennings i København 1928.
Hun debuterte 1920 som Kèathie i Gamle Heidelberg på Trondhjems nationale Scene, og hun danset seg til stor popularitet i revyen Alle gir, ta en. Etter tre år i Trondheim var hun 1923-25 ansatt ved Nationaltheatret, hvor hun bl.a. spilte sensuelle roller som Anitra i Peer Gynt og Ginevra i Sem Benellis Vendetta. Sesongen 1925-26 gjorde hun seg bemerket som Magda i Lukket omslag på Chat Noir. Hun var knyttet til Det Nye Teater 1927-34 og markerte seg humørfylt og inntagende bl.a. som Stella i Somerset Maughams Den hellige ild, Elma i Når synger kanarifuglen? av Frederick Lonsdale og Nancy Bird i Fire unge mennesker av Samson Raphaelson. Men hovedinnsatsen som skuespiller gjorde hun på Nationaltheatret, fra hun kom tilbake dit 1934 og til hun trakk seg tilbake fra scenen 1951.
De første årene viste hun sin styrke i lystspillet og karakterkomedien. I Noel Cowards Madame var hun frisk og glitrende i tittelrollen, mens hun viste saftig realisme som hushjelpen i Abrahams offer av Finn Halvorsen. Hun spilte den bornerte og halvfine fru Andersen i Johan Borgens komedie Andersens med usvikelig ekthet, var en saftig og slagferdig prestefrue i Egelykke av Kaj Munk og en søt, impulsiv og engstelig fru Friedemann i Alexander Kiellands Tre par. Sammen med Per Aabel utfoldet hun et virtuost og løssluppent komediespill som fru Løhs i Linedansere av Arthur Omre.
Men hun kunne også med fin varme tolke stillferdige hverdagstragedier. Hun var en gripende arbeiderske i John Steinbecks Månen er nede. I Dager på en sky av Kjeld Abell viste hun dristig fantasi og intens innlevelse som den gamle koblersken Kokyta, og i det som ble hennes siste oppgave på Nationaltheatret, rollen som selskapsdamen Julia i T. S. Eliots Cocktail Party (1951), spilte hun med en naturlig blanding av fjolleri og farlig alvor.
Lillemor von Hanno medvirket også i et par filmer, Familien på Borgan (1939) og Støv på hjernen (1959), og hun satte i scene Kvinner av Clare Boothe Luce på Det Nye Teater (1953). Allerede i 1930-årene hadde hun markert seg som forfatter og skribent. Etter debutboken De og vi (1936) gav hun ut flere humoristiske osloskildringer (Dumme menn og troll til kjerringer, Blindebukk) med illustrasjoner av ektemannen, og hun skrev spenstige kåserier i Dagbladet og Morgenbladet. 1938 fikk hun oppført skuespillet Leken vi lever på Det Nye Teater.
Som tillitsvalgt for skuespillerne på Nationaltheatret fra 1940 gjorde Lillemor von Hanno en utrettelig innsats under okkupasjonen til hun 1944 måtte flykte til Sverige. Hun var styremedlem i Norsk Skuespillerforbund i to år, og hun ble hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull 1951.
Verker
* De og vi, 1936
* Dumme menn og troll til kjerringer, 1937
* Hele verden står deg åpen, 1938
* Leken vi lever, skuespill (utr.), 1938
* Blindebukk, 1939
* Det går et år, 1940
Kilder og litteratur
* HEH, div. utg.
* A. Rønneberg: Nationaltheatret gjennom femti år, 1949
* d.s.: Nationaltheatret 1949-1974, 1974
* biografi i TFL, 1991"

-- MERGED NOTE ------------



"Skuespiller og forfatter. Foreldre: Distriktslege Alfred Selmer (1851-1919) og forfatter og skuespiller Ågot Gjems (1858-1926). Gift 1) 9.4.1927 med tegner og teatermaler, major Otto Friedrich Wilhelm von Hanno (14.10.1891-10.11.1956), sønn av arkitekt Carl Wilhelm von Hanno (1860-1912) og Ingeborg Gjerdrum (1868-1927), ekteskapet oppløst; 2) 1950 med adm. direktør Joakim Lund Ihlen (1899-1981), ekteskapet oppløst.
Lillemor von Hanno var en humørfylt og sjarmerende skuespiller i spennet mellom lystspillet og karakterkomedien. Med sitt vakre utseende, frodige kroppsspråk og naturlige teaterinstinkt vant hun en sterk posisjon i mellomkrigstidens teater. Hun skapte seg også et navn som forfatter av flere populære romaner i slutten av 1930-årene.
Lillemor Selmer vokste opp som yngste barn i en søskenflokk på fem. Familien flyttet fra Balsfjord til Ås utenfor Kristiania da hun var knapt to år gammel. Barndomshjemmet var preget av kunstneriske og intellektuelle interesser. Faren var distriktslege i Follo; moren, forfatteren Ågot Gjems Selmer, hadde vært skuespiller ved Christiania Theater i noen år før hun giftet seg, og hun utgav senere flere ungpikebøker og et større essay om kvinnene i Bjørnsons diktning. Av Lillemors eldre søsken var søsteren Tordis sangerinne og broren Alfred skuespiller. Selv fikk hun solid utdannelse i danse- og teaterfaget, først på Fru Valboms ballettskole i København 1917, senere på den russiske ballettskole i Berlin 1926 og hos fru Betty Hennings i København 1928.
Hun debuterte 1920 som Kèathie i Gamle Heidelberg på Trondhjems nationale Scene, og hun danset seg til stor popularitet i revyen Alle gir, ta en. Etter tre år i Trondheim var hun 1923-25 ansatt ved Nationaltheatret, hvor hun bl.a. spilte sensuelle roller som Anitra i Peer Gynt og Ginevra i Sem Benellis Vendetta. Sesongen 1925-26 gjorde hun seg bemerket som Magda i Lukket omslag på Chat Noir. Hun var knyttet til Det Nye Teater 1927-34 og markerte seg humørfylt og inntagende bl.a. som Stella i Somerset Maughams Den hellige ild, Elma i Når synger kanarifuglen? av Frederick Lonsdale og Nancy Bird i Fire unge mennesker av Samson Raphaelson. Men hovedinnsatsen som skuespiller gjorde hun på Nationaltheatret, fra hun kom tilbake dit 1934 og til hun trakk seg tilbake fra scenen 1951.
De første årene viste hun sin styrke i lystspillet og karakterkomedien. I Noel Cowards Madame var hun frisk og glitrende i tittelrollen, mens hun viste saftig realisme som hushjelpen i Abrahams offer av Finn Halvorsen. Hun spilte den bornerte og halvfine fru Andersen i Johan Borgens komedie Andersens med usvikelig ekthet, var en saftig og slagferdig prestefrue i Egelykke av Kaj Munk og en søt, impulsiv og engstelig fru Friedemann i Alexander Kiellands Tre par. Sammen med Per Aabel utfoldet hun et virtuost og løssluppent komediespill som fru Løhs i Linedansere av Arthur Omre.
Men hun kunne også med fin varme tolke stillferdige hverdagstragedier. Hun var en gripende arbeiderske i John Steinbecks Månen er nede. I Dager på en sky av Kjeld Abell viste hun dristig fantasi og intens innlevelse som den gamle koblersken Kokyta, og i det som ble hennes siste oppgave på Nationaltheatret, rollen som selskapsdamen Julia i T. S. Eliots Cocktail Party (1951), spilte hun med en naturlig blanding av fjolleri og farlig alvor.
Lillemor von Hanno medvirket også i et par filmer, Familien på Borgan (1939) og Støv på hjernen (1959), og hun satte i scene Kvinner av Clare Boothe Luce på Det Nye Teater (1953). Allerede i 1930-årene hadde hun markert seg som forfatter og skribent. Etter debutboken De og vi (1936) gav hun ut flere humoristiske osloskildringer (Dumme menn og troll til kjerringer, Blindebukk) med illustrasjoner av ektemannen, og hun skrev spenstige kåserier i Dagbladet og Morgenbladet. 1938 fikk hun oppført skuespillet Leken vi lever på Det Nye Teater.
Som tillitsvalgt for skuespillerne på Nationaltheatret fra 1940 gjorde Lillemor von Hanno en utrettelig innsats under okkupasjonen til hun 1944 måtte flykte til Sverige. Hun var styremedlem i Norsk Skuespillerforbund i to år, og hun ble hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull 1951.
Verker
* De og vi, 1936
* Dumme menn og troll til kjerringer, 1937
* Hele verden står deg åpen, 1938
* Leken vi lever, skuespill (utr.), 1938
* Blindebukk, 1939
* Det går et år, 1940
Kilder og litteratur
* HEH, div. utg.
* A. Rønneberg: Nationaltheatret gjennom femti år, 1949
* d.s.: Nationaltheatret 1949-1974, 1974
* biografi i TFL, 1991"

Bergliot giftet seg med Ihlen, Joakim Lund 1950, og ble skilt 1957. Joakim (sønn av Ihlen, Nils Claus og Lund, Henriette Marie) ble født 22 Mar 1899 , Skedsmo, Akershus; ble døpt 30 Jul 1899 , Skedsmo, Akershus; døde 15 Sep 1981; ble begravet 21 Okt 1981, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bergliot giftet seg med Hanno, Otto Friedrich Wilhelm Von 1927. Otto ble født 14 Okt 1891; døde 10 Nov 1956. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Lege Rikshospitalet, Distriktslege Orkdal, Balsford, Follo, reservelege Trondheim

Alfred giftet seg med Gjems, Aagot 6 Okt 1883, Trefoldighetskirken, Oslo. Aagot ble født 27 Okt 1857 , Kongsvinger, Hedmark; ble døpt 11 Apr 1857 , Vinger; døde 25 Sep 1926, Ås. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Forfatter, Skuespiller
• Konfirmasjon: 4 Okt 1874, Trefoldighetskirken, Oslo

Andre hendelser:

• Yrke: Assessor Trondheim

Notater:

Fødsel:
Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Nes, Ministerialbok nr. 2 (1813-1827), Fødte og døpte 1816, side 50-51.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9090&idx_id=9090&uid=ny&idx_side=-25
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070513040541.jpg

Døpt:
Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Nes, Ministerialbok nr. 2 (1813-1827), Fødte og døpte 1816, side 50-51.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9090&idx_id=9090&uid=ny&idx_side=-25
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070513040541.jpg

Død:
Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A26 (1877-1891), Døde og begravede 1886, side 572.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3020&idx_id=3020&idx_listetype=bg&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-94
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060125020562.jpg

Gravlagt:
Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A26 (1877-1891), Døde og begravede 1886, side 572.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3020&idx_id=3020&idx_listetype=bg&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-94
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060125020562.jpg

Johan giftet seg med Krohg, Cicilie Hilmara 24 Des 1845, Molde, Møre og Romsdal. Cicilie (datter av Krohg, Hilmar Meincke (Eidsvollsmann) og Stub, Cicilie Edel Sophie) ble født 19 Jan 1823 , Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal; ble døpt 26 Feb 1823 , Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal; døde 6 Mai 1909, Trondheim, Sør-Trøndelag; ble begravet 14 Mai 1909, Nidarosdomen, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Konfirmasjon: 23 Sep 1838, Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal

Notater:

Fødsel:
Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Molde i Bolsøy, Ministerialbok nr. 558A02 (1818-1843), Fødte og døpte 1822-1823, side 20-21.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16056&idx_id=16056&uid=ny&idx_side=-13
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070911630252.jpg

Døpt:
Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Molde i Bolsøy, Ministerialbok nr. 558A02 (1818-1843), Fødte og døpte 1822-1823, side 20-21.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16056&idx_id=16056&uid=ny&idx_side=-13
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070911630252.jpg

Konfirmasjon:
Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Molde i Bolsøy, Ministerialbok nr. 558A02 (1818-1843), Konfirmerte 1838, side 534-535.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16056&idx_id=16056&uid=ny&idx_side=-172
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070911630412.jpg

Død:
Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A31 (1891-1911), Døde og begravede 1909, side 203.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2714&idx_id=2714&idx_listetype=bg&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-104
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050412010246.jpg

Gravlagt:
Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A31 (1891-1911), Døde og begravede 1909, side 203.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2714&idx_id=2714&idx_listetype=bg&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-104
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050412010246.jpg

Notater:

Gift:
Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Molde, Ministerialbok nr. 558A03 (1843-1872), Ekteviede 1846, side 428-429.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2275&idx_id=2275&uid=ny&idx_side=-208
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050707010213.jpg

Andre hendelser:

• Yrke: Amtsmann Romsdalen

Notater:

Embetsmann og politiker. Foreldre: Generalveimester, oberst Nicolai Frederik Krogh (1732-1801) og Anna Meincke (1743-1823). Gift 31.3.1803 med Cecilia Edel Sophie Stub (19.1.1786-25.8.1864), datter av prost Otto Stub (1740-97) og Anna Ingeborg Hall (1752-1818). Dattersønn av Hilmar Meincke (1710-71); søstersønn av Henrik Meincke (1746-1827); bror av Broder Lysholm Krohg (1777-1861); far til Otto Theodor Krohg (1811-89; se NBL1, bd. 8); fetter av og svoger til Christian Krohg (1777-1828).
Hilmar Krohg var en driftig embetsmann som startet sin karriere under eneveldet, men som fortsatte å gjøre godt arbeid i det selvstendige Norge. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og senere stortingsmann, og hans virke som amtmann fikk stor betydning for utviklingen i Finnmark og Møre og Romsdal.
Krohg tilhørte en av Norges fremste offisers- og embetsmannsslekter på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Både faren og onkelen var generalveimestere. Han vokste opp i Trondheim, ble student fra byens katedralskole 1794, studerte deretter jus ved universitetet i København og ble cand.jur. 1799. Samme år ble han volontør i Danske kanselli. Han ble snart utnevnt til underkansellist og fungerte som privatsekretær for kanselliets president, Frederik greve Moltke, og skaffet seg dermed verdifulle forbindelser. Etter farens død drev han 1802-06 morens eiendommer Munkvoll og Kystad ved Trondheim, før han 1807 ble utnevnt til amtmann i Finnmark. 1811 ble han amtmann i Nordre Bergenhus amt, men tiltrådte ikke, da han samme år i stedet ble amtmann i Romsdals amt. Dette embetet bekledte han til han fikk avskjed i nåde 1840. I årene 1812-14 var han dessuten konstituert stiftamtmann i Trondhjems stiftamt. Han hadde godt ry som jurist, og 1827 ble han forespurt om han ville bli høyesterettsjustitiarius, men avslo.
Krohg var en effektiv amtmann som kom til å sette varige merker etter seg i Møre og Romsdal. Han interesserte seg for næringslivet og især for jordbrukets kår. Krohg ville opprette kornmagasiner i bygdene og var opptatt av veibygging. Her viste han et svært demokratisk sinnelag, da han innkalte bygdefolket for å drøfte veiplanene. Vinteren 1818-19 foreslo han at arbeidsfolk burde få kjøpe korn på kreditt fra Molde kornmagasin.
Hilmar Krohg ble 1814 valgt som Romsdal amts 1. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han var forsamlingens visepresident 9.-16. mai og dessuten formann i finanskomiteen. På Eidsvoll fremstod han som en typisk selvstendighetsmann. Han var 1. representant fra Romsdals amt på det første ordentlige Storting høsten 1814 og fungerte da som president i Lagtinget. Han ble gjenvalgt til Stortinget 1818, da han måtte melde avbud på grunn av sykdom, men satt på ny på Stortinget 1824 og 1830. Under stortingssamlingen 1814 var han medlem i den viktige komiteen som undersøkte landets tilstand, og 1824 ble han formann i kommisjonen for "Finmarkens opkomst". Dette innebar bl.a. at han reiste i nærmere ett år i Finnmark (1826). Kommisjonen leverte hele 7 utkast til lover, bl.a. om inndeling av statens jord i Finnmark til gårdsbruk.
Krohg arbeidet for at Ålesund skulle bli kjøpstad, noe som ble gjennomført 1848. Han stod også sentralt i arbeidet for å få opprettet en middelskole i Molde 1831. Han omtales som den fremste mann i bysamfunnet og en av de mest virksomme, selv om han bodde i nabosognet Bolsøy. Krohg var godt likt av bøndene i amtet, og amtsformannskapet opprettet 1841 et legat som bærer hans navn.
Hilmar Krohg ble utnevnt til kommandør av den svenske Vasaorden 1832 og fikk storkorset 1843; han var dessuten ridder av Nordstjèarneorden og Dannebrogordenen. Han eide den ennå bevarte gården Nøisomhed ved Molde, der han bygde en hovedbygning som er preget av letthet og gratie. Han døde der 1851.

Døpt Helmer?

Fødsel:
Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A07 (1770-1819), Fødte og døpte 1776, side 30.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16327&idx_id=16327&idx_listetype=dp&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-31
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070920680193.jpg

Døpt:
Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A07 (1770-1819), Fødte og døpte 1776, side 30.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16327&idx_id=16327&idx_listetype=dp&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-31
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070920680193.jpg

Død:
Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Bolsøy i Bolsøy, Ministerialbok nr. 555A04 (1843-1869), Døde og begravede 1852, side 550-551.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2271&idx_id=2271&idx_listetype=bg&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-15
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050707020262.jpg

Gravlagt:
Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Bolsøy i Bolsøy, Ministerialbok nr. 555A04 (1843-1869), Døde og begravede 1852, side 550-551.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2271&idx_id=2271&idx_listetype=bg&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-15
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050707020262.jpg

Hilmar giftet seg med Stub, Cicilie Edel Sophie 31 Mar 1803. Cicilie ble født 19 Jan 1786 , Hitra, Sør-Trøndelag; ble døpt 10 Feb 1786 , Hitra, Sør-Trøndelag; døde 25 Aug 1864, Molde, Møre og Romsdal; ble begravet 1 Sep 1864, Molde, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Hitra, Ministerialbok nr. 634A02 (1775-1818), Kronologisk liste 1786, side 50.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16151&idx_id=16151&uid=ny&idx_side=-51
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070905610011.jpg

Døpt:
Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Hitra, Ministerialbok nr. 634A02 (1775-1818), Kronologisk liste 1786, side 50.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16151&idx_id=16151&uid=ny&idx_side=-51
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070905610011.jpg

Død:
Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Molde, Ministerialbok nr. 558A03 (1843-1872), Døde og begravede 1864, side 616-617.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2275&idx_id=2275&uid=ny&idx_side=-303
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050707010308.jpg

Gravlagt:
Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Molde, Ministerialbok nr. 558A03 (1843-1872), Døde og begravede 1864, side 616-617.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2275&idx_id=2275&uid=ny&idx_side=-303
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050707010308.jpg