Andre hendelser:

• Yrke: Forfatter
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1910, Løkkeveien 14, Stavanger, Rogaland

Andre hendelser:

• Yrke: Major og skolestyrer
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1900, Løkkeveien 14, Stavanger, Rogaland
• Bolig: 1910, Løkkeveien 14, Stavanger, Rogaland

Notater:

Major Storm var Ordførende Mester i St. Johanneslogen St.Svithun i Den NorskeFrimurerorden fra 9.april 1903 til sin død 29.oktober 1911.

Fredrik giftet seg med Christensen, Agnes Julie 29 Apr 1874, Domkirken, Stavanger, Rogaland. Agnes (datter av Christensen, Halvor Olaus og Holth, Inger Severine) ble født 4 Des 1850 , Stavanger, Rogaland, NO; ble døpt 2 Mai 1851 , Domkirken, Stavanger, Rogaland; døde 17 Des 1911, Stavanger, Rogaland, NO; ble begravet 22 Des 1911, Stavanger, Rogaland, NO. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1865, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1900, Løkkeveien 14, Stavanger, Rogaland
• Bolig: 1910, Løkkeveien 14, Stavanger, Rogaland

Andre hendelser:

• Yrke: Byfogd
• Bolig: 1801, Kollerud øvre 118/1, Hemnes, Aurskog Høland kommune, Akershus
• Bolig: 1865, Stavanger, Rogaland, NO
• Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO

Notater:

Halvor Olaus var i 1814 14 år gammel. Faren var representant ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. I en artikkel om den senere byfogden innleder Reidar Frafjord med følgende;
"Da riksforsamlingen på Eidsvoll ble oppløst 20.mai 1814, var en ung gutt til stede og opplevde begivenheten. Han var sønn til 3.representanten fra Akershus amt, gårdbrukeren Christian Christensen Kollerud (1767-1833), og den 14 år gamle gutten hadde flere dager sittet ved Eidsvollmennenes middagsbord."

Før han fylte 20 år hadde Halvor vært fullmektig både ved Øvre Romerike fogdekontor og hos biskop Bech i Kristiania. Fra 1820 var han kopist i Kirkedepartementet. Han avla juridisk embetseksamen da han var 22 år med beste karakter.
Den 15.februar 1832 ble han ansatt som byfogd i Stavanger. En stilling han hadde i 57 år!Det hørte til hans embetsplikter å fungere som politimester, byskriver, dommer, notariuspublicus og auksjonsforvalter.
Halvor ble valgt til stortingsmann omtrent med det samme han kom til Stavanger i 1832. Møtte på stortinget fra 1833 til 1848. Han møtte på Stortinget også i 1854 og fra 1862 til 1869. Han nøt stor anseelse i Stortinget og ble valgt til president i Lagtinget en rekke år. I 1848 ble han valgt til president i Odelstinget.
Han tilhørte den kretsen av det gamle embetsmannspartiet som særlig tok sikte på Norges fulle selvstendighet i unionen med Sverige og gikk inn for flere liberale reformer, særlig dissenterloven, opphevelse av stattholderposten og at man innførte årlige Storting.
I en av hovedstadsavisene het det om ham da han var i midten av 40-årene:
"Christensen er en høy, mager, velbygget mann med et mørkladent hår; skarpe,regelmessige trekk og i det hele en meget smukk mann. Han har et tydelig, klart organ, og hans foredrag utmerker seg ved det sirlige språk og det varme hvormed han som oftest taler."
Han var direktør for Norges Bank. Halvor ble i 1863 utnevnt til kommandør av St.Olavs orden for sin store insats.Fra Wikipedia siteres følgende omtale:
"Halvor Olaus Christensen (født 18. februar 1800 i Hemnes, død 10. juni 1891 i Stavanger)var en norsk embetsmann og politiker. Christensen avla juridisk eksamen i 1822. Han var byfogd i Stavanger fra 1832, ogrepresenterte byen på alle Storting mellom 1833 og 1873 med unntak av sesjonene 1851,1857 og 1859. Han var lagtingspresident 1845, 1854 og 1862–69, og stortingspresident1848, og medlem av de viktigste komitéene, ofte som formann. Han var et av Stortingetsmest fremtredende og innflytelsesrike medlemmer. Blant de saker han særlig arbeidet for, varinnførelsen av årlige Storting og stattholderpostens opphevelse. Ved behandlingen avunionsspørsmålene kjempet han for Norges fulle likestilling i unionen. Christensen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1863 og forfremmet til kommandør av1. klasse i 1873 «for statsborgerlig og Embedsfortjeneste»."

Halvor giftet seg med Holth, Inger Severine 27 Jun 1831, Hurum kirke, Hurum kommune, Buskerud. Inger ble født 1805 , Svelvik kommune, Vestfold; døde 21 Okt 1878. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1865, Stavanger, Rogaland, NO

Andre hendelser:

• Bolig: 1801, Kollerud øvre 118/1, Hemnes, Aurskog Høland kommune, Akershus

Notater:

Christian gikk på realskolen i Fredrikshald, og fikk en utdanning ulik andre bondesønner.
Han tok over Skjeggenes etter faren. I 1798 kjøpte han gården Kollerud og flyttet dit i 1800.
I 1814 var han en meget velholden mann, og eide flere gårder med mye tømmer.
Søndag 4.mars 1814 møttes menigheten ved Løken kirke i Høland, umiddelbart ettergudstjenesten, for å velge to "blandt menighetens bosatte civile, geistlige eller militæreembedsmænd, brukseiere, jorddrotter eller gaardbrukere over 25 aars alder"ved valg tilRiksforsamlingen. En av de to skulle være av bondestand, og de valgte fra hvert prestegjeldville bli innkalt til et fellesmøte på det sted som amtmannen bestemte for her å velge "tre avamtets mest opplyste mænd at møte i Eidsvold" den 10.april". Menigheten valgte enstemmigsogneprest Jens Paludan, Christian Christensen Kollerud af Bondestanden.
Christian Christensen Kollerud ble under valgmannsmøtet på Ellingsrud i Aker den 17.mars1814 utpekt som representant for Akershusbøndene ved Riksforsamlingen på Eidsvoll.Her møtte han sammen med kammerherre Peder Anker fraAker, og sorenskriver ChristianMagnus Falsen fra Ås. Varmann til Christensen ble bonden Engebret Øjset fra Kjærnsmo iNes
Christian var ikke blant de som markerte seg mest på Eidsvoll. ¥
Fra protokollen er følgende om Christian Christensen Kollerud:
Den 16.april fremgår det av hovedprotokollen at han som 3.mann i forsamlingen har stemtover spørsmålet om Norge skulle være et innskrenket og arvelig monarki:
Det er portokollert: " Christian C.Kolderud: Jeg besvarer Grundsætningen, saaledes som dener fremsat, med ja."
Den 18.april, under opplesningen av protokollen fra ovennevnte møte, ba Kollerud om å fåinnført "at hans Formening er: at Norges Regent bør kaldes Konge."
Den 19.april stemte Kollerud for sorenskriver Falsens forslag om komitè til å gjennomgå ogordne lovgivningsvesenet, og uttalte: "Enig med Hr. Sorenskriver Falsen i det Hele".
Den 25 april leverer han konstitusjonskomitèen en skriftlig uttalelse vedrørende skogbruk ogsagbruksnæringen, der han går inn for fri adgang til å opprette og drive sagbruk. Skrivet er etbilag til riksforsamlingen hovedrprotokoll og lyder:
”I Anledning den 9de Post af Grundsætningerne for Norges Constitution, vil det tillades migat fremlægge for den respective Committee mine ringe Tanker: De trykkende Byrder, somFølger af Misvæxt, Dyrtid og Krig, ere vel Almindelige, men i Særdeleshed mer føelsomme forden mindere formuende Statsborger, nemlig: Landmanden. Det synes derfor saare billigt, atder ikke maatte ligge eller lægges nogen Hindring i Vejen for Landmandens Opkomst iHenseende Forrædlingen, eller Nyttiggjørelsen af hans Ejendoms Natur Producter – som f.Ex:Den der ejer Skov og Vandfald paa sin Eiendom, bør der være tilladt, at opføre Saug ogderpaa Skjære Udskibnings Last af Planker og Bord, for at Transportere til hvilken som helstKjøbstad enhver fandt tjenligst: hvorved Topstaakene af de til Saugtømmer nedhugne Træer,samt Vindfald, ei allene kunde blive benyttet til Udskibnings Last, eller BøygdernesFornødenhed, som ellers Maae ligge tilbage i Skovene til Forraadnelse, i Mangel af Afsætning;men ogsaa viled bidrage til Skovenes Conservation, da Erfaring har overbevist mig, til Ex: enMand der Ejer Skov, Hugger et bestemt Quantum Tømmer, i Hensyn til de gjængseTømmerpriser i hans Egn, for dermed at bestride sin absolute Aarlige Udgift og hvilke han ernød at sælge til den, eller de Saugbrugsejere i Tracten, for hvad Pris disse behage at give… Er det ham derimod tilladt og han dertil har Anledning, selv at forædle sin Skov-Product; saavil han kunne af omtrænt det halve Quantum Tømmer, eller Træer, tilvejebringe den fornødneSumma Penge, og følgelig hans Skov aarlig tiltage. Jeg vil forbigaae forskilleige Grunde, som jeg kunde anføre i Anledning det fremsatte, menblot vil tilføje, at ligesaa Unægtelig som en uindskrenket Næringsdrift paa Landet ville udbredemeer Almeen Velstand, end naar enkelte Mænd allene har Rettighed til at berige sig paa detsaa mange gange dobbelte Antal Statsborgeres bekostning, saa synes det og meget at kundeforekomme det i saa mange Henseende at de Priviligerede Saugbrugsejere høyst skadeligeOpkjøb og Samling af Landejendomme som har tilliggende Skov, hvis Beboere ikke sjeldenbliver bestaaende af forarmede Lejlændinger Staten til Byrde og ubodelig Tap forAkerdørkningen.” Ved kongevalget den 17.mai avga Christensen Kollerud følgende votum:
"Min Mening ihenseende Kongevalget har alltid været bestem og er : Jeg vælger PrindsChristian Frederik til at være Norges Konge".
Christian Christensen Kollerud ble valgt inn som 4. varamann fra Akershus til detoverordentlige Storting 1814, men møtte ikke på tinget.
I hjembygda ble han betrodd tallrike verv og stilte sine kunnskaper og sin erfaring tildisposisjon på mange vis.Omkring 1820 gikk det nedover økonomisk for han, og han måtte låne penger, blant annet hoskong Karl Johan. Likevel måtte han i 1822 oppgi sitt bo. I 1825 delte han Kollerud - og dermedutgiftene - i tre deler mellom seg selv, svigersønnen Andreas Johnsen og sønnen JohnChristensen. I 1831 ble Kollerud solgt på auksjon.
Christian Kollerud opplevde fallitten, men aldri frigivelsen av sagbruksnæringen. Det skjeddeførst i 1860.

Christian giftet seg med Kolstad, Mette Marie Jonsdatter 27 Jun 1788, Setskog, Aurskog Høland kommune, Akershus. Mette ble født 26 Nov 1768; døde 19 Apr 1816. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Bolig: 1801, Kollerud øvre 118/1, Hemnes, Aurskog Høland kommune, Akershus

Notater:

Alle barna til Christian og Mette Marie tok familienavnet "Christensen".