Notater:

I Folketellingen for 1900 bor Fredrikke i Thomas Heftyes Gade 47
og er Lærerinde ved Rolls pigeskole

I Eilert Sundts gt 35 bor

Helene Mørck, enkepensionert (moren)
Kristine Mørck, ugift, Bogholder ved Mineralvandfabrik (søster)
Dagmar Mørck, ugift, Ekspeditrice ved avis (søster)

Eva Tomter:
Jeg sjekket adressebøker for Oslo og der finner jeg frk Fredrikke Mørck i Camilla Collets vei 5 tredje etg. Inspektrise ved Rolls i 1906, så da hadde hun flyttet. Hun flyttet videre til Grønnegata 20 fjerde etg i 1913. Der bodde hun i mange år, i 1927 hadde hun tittel redaktør i Nylænde. Hun er på samme adresse tom 1934. I 1936 er hun borte fra bøkene. Da var hun 73 år. Det kan hende hun flyttet ut av Oslo eller døde.

Notater:

Toldkontrollør, senere toldinspetør i Tønsberg.

I Folketellingen for 1865 bor han i Trondheim, er undertoldbetjent, 38 år, og goft med Helene Margrethe Crøger, 4 barn, 2 tjenestepiger.

Christian giftet seg med Crøger, Helene Margrethe 12 Mai 1859. Helene (datter av Crøger, Georg Neuman og Rosenkilde, Christine Arnoldine) ble født 10 Nov 1829 , Stavanger, Rogaland, NO; døde 18 Feb 1906, Oslo; ble begravet 24 Feb 1906, Tønsberg, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fra Eva Tomter:

Helene Margrethe Mørck f. Crøger døde 18.02.1906, gravlagt i Tønsberg 24.02.1906. Livmorkreft.
(Vestfold fylke, Tønsberg, Ministerialbok nr. I 13 (1900-1913), Døde og begravede 1906, side 530)
Hun døde i Oslo, hadde adresse Frognervn. 20.

Notater:

Fra avisutklipp:
Georg Neumann Crøger var født i aaret 1797 U Hiterdal i Telemarken, hvor hans Fader var Prest. Han tog Officersexamen i 1814 og blev samme Aar udnævnt til Sekondløitnant, 1819 til Premierløitnant og 1837 til Kaptein i Kristiansandsske Brigade. 5te Marts 1850 udnævnes han til Toldkasserer i Porsgrund, hvor han valgtes til suppleant til Storthinget i 1857.
Ved Siden af sin militære Stilling har Crøger i 25 Aar været benyttet i Veivæsents Tjeneste, hvoraf han den meste tid har bestyret Veivæsenet i Stavanger amt, dels som adjungeret og dels som konstitueret Veimester. I disse stillinger nød han megen Anerkjendelse, ligesom han også af sine Foresatte, saavel i det Militære, som i det Civile, var hædret med deres Tillid og anbefalende vidnespyrd.

mer...

Avsluttning: Toldkasserer Crøger blev i 1849 udnævnt til Ridder af St.Olafs Ordenen. Han afgik ved Døden i 1867 i en alder af 70 Aar. Crøger var en kundskabsrig Mand og særdeles afholdt af Slægt og Venner. Hans hustru Kristine, født Rosenkilde, døde i Porsgrund i 1871. Af 2 Børn lever en datter, der er gift med Toldkontrollør Mørch i Tønsberg.

Fra Juell-slektsboken:
Han var en yderst beleven, smuk Mand og i Bestemoders Testamente nævnt som den av handes Sønner, er viste hende størst Kjærlighed. Som officer blev han meget brugt i Veivæsenets Tjeneste og flere av de ældre Chausser i Landet ere byggdede af ham. Han var R. af St. Olafs Orden.

Georg giftet seg med Rosenkilde, Christine Arnoldine 10 Sep 1829, Stavanger, Rogaland, NO. Christine (datter av Rosenkilde, Peder Valentin (Eidsvollsmann) og Winsnæs, Charlotte Sophie) ble født 15 Jun 1798 , Stavanger, Rogaland, NO; døde 29 Aug 1871, Porsgrunn, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fra: http://www.eidsvoll1814.no/?did=9045733&aid=9043784
Peder Valentin Rosenkilde
(1772-1836)
Nasjonalitet:
Norsk
Yrke:
Kjøpmann
Politisk holdning:
Selvstendighetspartiet
Representerte:
Stavanger
Alder i 1814:
42 år
Peder Valentin Rosenkilde var sønn av en kjøpmann og valgte også selv samme vei. Etter endt utdannelse i Hamburg, fikk han borgerskap i fødebyen Stavanger og slo seg ned der som kjøpmann.

Næringsdrivende med utdannelse fra Europa følte seg vanligvis ikke like knyttet til Danmark som embetsmannsstanden. Likevel fantes det selvstendighetstilhengere også blant kjøpmennene. Rosenkilde var en av disse, og dessuten av den ivrige sorten. Han deltok ikke i selve ordskiftene, men kom til gjengjeld ofte med rop og bifall til talene. På riksforsamlingen ble han også valgt til medlem av finanskomitéen.

Etter at riksforsamlingen var oppløst, oppnevnte Christian Frederik en delegasjon som skulle reise til London og Paris for å forklare vedtakene som var gjort på Eidsvoll. Delegasjonen bestod foruten Rosenkilde av W. F. K. Christie og Niels Aall. Europaturnéen mislyktes, men ble på ingen siste kapittel i Rosenkildes politiske liv. I 1821 ble han innvalgt på Stortinget og der som på riksforsamlingen, sluttet han seg til dem som med iver kjempet for selvstendighet.

-- MERGED NOTE ------------

Peder Rosenkilde tilhørte Stavangers rike handelsborgerskap og representerte byen ved Riksforsamlingen på Eidsvoll, der han ble en begeistret tilhenger av selvstendighetslinjen

Fra kilden; http://www.snl.no/.nbl_biografi/Peder_Rosenkilde/utdypning
Peder Rosenkilde utdypning (NBL-artikkel)
Forfatter: Odd Arvid Storsveen <.users/1445>
Peder Rosenkilde, Peder Valentin Rosenkilde, født 6. juni 1772, fødested Stavanger, Rogaland, død 10. juni 1836, dødssted Stavanger. Kjøpmann og politiker. Foreldre: Kjøpmann Børre (el. Børge) Henriksen Rosenkilde (17341820) og Anna Wilhelmina Nyrop (17551827). Gift 18.8.1796 med Charlotte Sophie Winsnæs (23.3.17733.3.1848), datter av regimentskvartermester Hans Mogensen Winsnæs (17391813) og Elisabeth Sophie Larsdatter Stranger (17381804). Svoger til Jens Kraft <.nbl_biografi/Jens_Kraft/utdypning_%E2%80%93_1> (17841853); svigerfar til Søren Daniel Schiøtz <.nbl_biografi/S%C3%B8ren_Schi%C3%B8tz/utdypning> (17961863); morfar til Ole Rømer Sandberg <.nbl_biografi/Ole_R%C3%B8mer_Sandberg/utdypning_%E2%80%93_1> (183199).
Peder Rosenkilde tilhørte Stavangers rike handelsborgerskap og representerte byen ved Riksforsamlingen på Eidsvoll, der han ble en begeistret tilhenger av selvstendighetslinjen.
Gjennom dyktighet og giftermål hadde faren Børre Rosenkilde slått seg opp til å bli en av Stavangers største kjøpmenn, og både gamle Børre og sønnen Peder prøvde å konkurrere med Kielland-familien om førerskapet i byens økonomiske og politiske elite. Peder ble utdannet innen handelen i Hamburg, fikk borgerskap som kjøpmann i hjembyen 1797 og overtok farens forretning 1805. Han var også overvraker og kaptein i byens borgervæpning, og i krigsårene etter 1807 drev han kaperfart. Fra 1810 bestyrte han kornforsyningen i Stavanger, og da han oppførte sin nye bolig i Nedre Strandgate 1812, var branntaksten svimlende 42 600 riksdaler. Rosenkilde-huset var den største privatboligen i Stavanger. Det staselige Louis-seize-huset innerst i Vågen eies nå av Stavanger håndverks- og industriforening.
Et høydepunkt for den rike handelsmannen var det likevel å bli valgt til Riksforsamlingen 1814, trass i aktiv motstand fra Stavangers lavere borgerskap. På Eidsvoll ble han medlem av finanskomiteen, men han tok aldri ordet i selve forsamlingen. Derimot vakte han oppsikt under debattene med sine klappsalver og tilrop til fordel for selvstendighetspartiet. Henrik Wergeland kaller ham en slags jakobiner ±uden Hoved?, men innsatsen fikk sin belønning. Sammen med Niels Aall og W. F. K. Christie ble Rosenkilde medlem av den delegasjonen Christian Frederik sendte til Storbritannia for å informere om Norges sak. De tre mislyktes imidlertid helt: Ved ankomsten til London i juli forlangte myndighetene at de forlot landet i løpet av ett døgn.
Rosenkilde møtte for Stavanger på Stortinget 1821 og 1822 og sluttet seg til den radikale opposisjon rundt Flor, Hoel og Pløen som motarbeidet gjeldsoppgjøret med Danmark. Selv la han frem et grunnlovsforslag som forbød representanter å motta embetsutnevnelse i ett år etter at man var valgt, og han foreslo også å demokratisere lokalforvaltningen i byene ved å innføre valg på eligerte menn og forlikskommissærer. Et annet av hans forslag gikk ut på at Stortinget skulle la Grunnloven trykke i 30 000 eksemplarer for salg til publikum.
Når Rosenkilde ikke vant særlig støtte, skyldtes det hans rykte som uvøren og politisk naiv. Dette kom da også klart til uttrykk i den saken han huskes mest for, forslaget om at Stortinget skulle utforme en kunngjøring til det norske folk der man fraskrev seg ethvert ansvar for de vansker som måtte oppstå hvis kongen ikke innrømmet prolongasjon av sesjonen og man ble tvunget til å avbryte arbeidet. Da meldingen om prolongasjon forelå i midten av mai 1821, la Rosenkilde forslaget pa is, men bare inntil videre. Karl Johan ble imidlertid rasende på noe han så som et angrep på oppløsningsretten og hele maktfordelingen; han sendte et kgl. reskript til Stortinget, der forslaget ble stemplet som brudd på konstitusjonen og en oppfordring til opprør. Dersom ikke forslaget ble trukket tilbake, forlangte kongen riksrett mot Rosenkilde, som i stortingsmøtet 30. mai valgte å gjøre full retrett.
Karl Johan fortsatte likevel sin forfølgelse, og etter påtrykk på Russland mistet Rosenkilde sin stilling som russisk visekonsul. Press mot Danmark for å ta fra ham Dannebrogordenen, førte derimot ikke frem. Rosenkilde fikk også fortsette som visekonsul for Bremen og Lübeck og som fransk konsularagent. Han var blant grunnleggerne av Stavanger Sparebank 1834.

Kilder og litteratur
H. Wergeland: Norges Konstitutions Historie, bd. 1, 1841, i Samlede skrifter, bd. 4:4, 1926, s. 317 og 396
Y. Nielsen: Norges Historie efter 1814, bd. 1, 1882, s. 428429
Eidsvold 1814, 1914, s. 344
Lindstøl, bd. 1, 1914
A. Kielland: Stavanger borgerbok, Stavanger 1935
A. Bergsgård: 1814. Unionen, 1945, s. 3941
H. Koht: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
S. Steen: Krise og avspenning, 1954, fl.st.
J. Elgvin: En by i kamp. Stavanger bys historie 15361814, Stavanger 1956, fl.st.
B. A. Nissen: Vårt folks historie, bd. 6, 1964, s. 221222
A. Haaland: En by tar form, Stavanger 1999, fl.st

Portretter m.m.
Maleri (brystbilde) av Hans L. Reusch, 1832; kopi i Stavanger Museum; gjengitt i Elgvin 1956 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 395
Ved sitat oppgi: Store norske leksikon, snl.no, Odd Arvid Storsveen, 2009-05-29, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Peder_Rosenkilde/utdypning

Peder giftet seg med Winsnæs, Charlotte Sophie 18 Aug 1796, Strand, Rogaland. Charlotte ble født 23 Mar 1773 , København, Danmark; døde 3 Mai 1848, Stavanger, Rogaland, NO. [Gruppeskjema] [Familiediagram]