William giftet seg med Saltnes, Ruth [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Herman giftet seg med Stuberg, Laura Margrethe 15 Okt 1899, Trondheim, Sør-Trøndelag. Laura ble født 16 Mai 1879 , Trondheim, Sør-Trøndelag; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Julius Emil Aars var edsvoren fullmektig hos sorenskriveren på Toten inntil han i 1866 reiste tilbake til Christiania. I 1869 ble han overrettssakfører og bodde i Bjugn inntil han sommeren 1872 nedsatte seg om overrettssakfører i Trondhjem. Ble referent for Fosen, senere kst. borgermester i Trondhjem, hvorfra han gikk over til en referentpost ved lagmanns- og meddomsretten samme sted. En tid var han konstituert sorenskriver på Ørlandet. I de siste årene var han meget syk og flyttet våren 1901 til Rissa, der han døde et halvt år senere.
Emil Aars var en utpreget sportsmann, så sent som et par dager før han døde var han på jakt, noe som kan ha fremskyndet hans død.
Ved sin raskhet og sitt uforferdede mot hadde han ved forskjellige anledninger reddet 3 mennesker fra å drukne - for dette ble han i 1867 tildelt sølvmedaljen for borgerdåd.
Med sin husholderske Marie Olsen hadde Emil Aars sønnen Herman. Marie Olsen var født i Stod pr. Steinkjer 29. juli 1841 og døde i Trondheim 20, januar 1932, vel 90 år gammel. Hun kom som husholderske til Emil Aars mens han var konstituert sorenskriver på Ørlandet. Hun var en utmerket mor for Herman og bodde i hans hjem de siste 25 år av sitt liv, meget avholdt av alle.

Andre hendelser:

• Yrke: Kapellan, sogneprest, prost, stortingsmann.

Notater:

Nils Fredrik Julius Aars var sønn av sogneprest til Lier, hoffpredikant Jens Aars (1780-1834) og Nikoline Elisabeth Nielsen (1783-1873). Han tok studenteksamen i 1827 og cand. theol. i 1832. Samme år ble han personellkapellan i Lier hos sin far, i 1834 residerende kapellan i Lier, i 1845 sogneprest i Alta-Talvik og i 1847 prost i Vest-Finnmarkens prosti. I 1851 ble han sogneprest i Lom og 1862 sogneprest i Østre Toten, hvor han døde i 1865. Under stortingsperiodene - Julius Aars var på tinget i 1848 og 1851 - fulgte det med en del selskapelighet, der han var den strålende muntrasjon og midtpunkt.
Naturen skremte den nye prestefamilien da de en marsdag holdt sitt inntog på den ærverdige prestegården i Lom, men da sommeren kom, fikk de øynene opp for Loms skjønnhet. "Med sitt livlige, bevægelige sind satte han seg hurtig ind i de nye forhold - sluttede sig af ganske hjærte til sin nye menighed og viede den sin beste manddomskraft fra sit 45de til sit 56de aar".
Det ypperste besøk fikk prestegården da visekongen, kronprins Carl XV dro gjennom dalen. Han var ventet tidlig - men rakk ikke frem før utpå kvelden. Neste formiddag gikk turen videre. I de korte timene utfoldet han all sin charme og han sto opp kl 6 om morgenen for å ta en skisse av dalen. Aller mest velkomne i prestegården var allikevel åndens stormenn. Under et Vågåopphold gjorde Vinje flere besøk på Lom og Henrik Ibsen, som den gang hadde planene om Brand i hodet, fanget inn mange av prostens fortellinger.
I 1862 ble Østre Totens prestekall ledig. Julius Aars søkte og fikk det store kall, men nådde knapt å sette seg inn i de nye forhold, da han døde den 11. juli 1865 etter bare 3 års virksomhet på Toten.

Nils giftet seg med Stabel, Sophie Elisabeth 29 Jul 1832, Hoff kirke, Østre Toten, Oppland. Sophie (datter av Stabel, Hans Jacob (Eidsvollsmann) og Piro, Sophie Christine Schnitler) ble født 21 Apr 1813 , Bagn, Sør-Aurdal, Oppland; døde 27 Jan 1886, Fredrikstad, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Sophie Elisabeth Stabel (1813 - 1886) ble kalt Pia Stabel. Hun giftet seg 29. juli 1832, bare 19 år gammel, med den nybakte personellkapellan i Lier, Nils Fredrik Julius Aars.
Fra 1845 til 1847 var Julius Aars sogneprest til Alta - Talvik. Fra 1847 var han prost i Vest-Finnmarkens prosti og i 1851 ble han sogneprest i Lom. Der bodde familien frem til 1862, da Aars ble sogneprest til Østre Toten, hvor han døde i 1865.
En av døtrene, forfatterinnen Elise Aars, konsentrerer de rikeste kapitlene i sine memoarer om livet på den gudbrandsdalske prestegården i Lom. Barneflokken var økt til 12, et veldig gårdsbruk skulle overtas, et tilsvarende folkehold styres og sørges for. Hun har vært et vitne til sin mors strålende arbeidskraft og fremtryller for vårt blikk all den travelhet som hersket ute og inne på prestegården. Hun kan ikke nok prise morens andel i husstellet, som hun snart overkom å styre med dyktighet og aldri sviktende humør. Om det var julebaksten det gjaldt, sjauet med ølbrygget, tilsynet med vevene når de ble satt opp om våren og ble holdt i gang i måneder, med håndverkerne som ble installert "hver ved sin læst", fru Aars dro omsorg for alt og alle. Om hun enn hadde en overveldende mengde å sy "de fine manchetskjorter maatte lages med haandsøm", symaskinen var bare en fremtidsdrøm - og alt hvilte på henne, klarte alltid hennes lyse humør påkjenningen.