Aril giftet seg med Brænne, Gerd 1936. Gerd ble født 15 Mar 1913; døde 23 Nov 1984. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Forfatter. Foreldre: Direktør Sverre Bernhard Brænne (1887– 1954) og Laura Fredrikke ("Lalla") Styrmoe (1889– 1966). Gift i Oslo 1936 med skipsmegler Arild Otto Nyquist (14.9.1911– 1974), sønn av skipsreder Arild Grønvold Ottossøn Nyquist (f. 1880) og Sigrid Caroline ("Giggi") Onsager (f. 1887). Sønnedatter av Bernhard Brænne (1854– 1927); mor til Arild Nyquist (1937– 2004).

Gerd Nyquist ble landskjent som kriminalforfatter med boken Avdøde ønsket ikke blomster, men skrev også romaner, noveller, dokumentarlitteratur og barne- og ungdomsbøker.

Hun vokste opp i Oslo, tok middelskoleeksamen og reiste som 19-åring til USA for å ta journalistutdanning ved University of California.

Sammen med sin mann var Gerd Nyquist aktiv i motstandsbevegelsen under den annen verdenskrig og mottok Deltagermedaljen. Interessen for forsvar og fedreland finner vi igjen i to av bøkene hennes. Fra perm til perm. Med Ola til Gaza, om Olaguttenes hverdagsliv i Gaza, skrev hun sammen med sin sønn Sverre. Bataljon 99 fra 1981 handler om en bataljon under den annen verdenskrig, som ble opprettet i USA 1942 med amerikanske soldater av norsk avstamning som også behersket norsk. Boken gir et levende innblikk i hvordan deltakerne i bataljon 99 opplevde krigen.

Gerd Nyquist skrev én barnebok, Historien om Olav som er oppkalt etter Kongen, illustrert av hennes bror, Dag Brænne. Hennes eneste ungdomsbok, Ærbødigst 2B, fikk norsk førstepris 1963 i en skandinavisk konkurranse om beste tenåringsroman. For sin første skjønnlitterære bok, Månen over Munkeby, fikk hun førstepris i en skandinavisk romankonkurranse. Boken ble gitt ut på dansk 1958 og er oversatt til flere språk, men er ikke gitt ut i Norge.

Det er imidlertid først og fremst Gerd Nyquists to kriminalromaner – Avdøde ønsket ikke blomster fra 1960 og Stille som i graven fra 1966 – som brakte henne berømmelse og befestet hennes navn som forfatter. Avdøde ønsket ikke blomster ble for øvrig skrevet om til radiohørespill av Edith Ranum 1986. Begge bøkene skildrer et tradisjonelt, borgerlig samfunn med miljøskildringer fra Oslos vestkant. Den samme detektiven er hovedperson i begge bøkene, lektor Martin Bakke, som får assistanse av sin bror, som er lege, og av en jurist i politiet. Alle tre er akademikere, med ekspertise som supplerer hverandre. Bøkene følger den klassiske kriminalsjangeren, som krever svar på spørsmål om hvem morderen er og hvorfor og hvordan mordet ble begått. Kritikerne roste Nyquist for å skrive kultivert og spennende, med gode litterære kvaliteter.

Nyquist skrev også selv et radiohørespill, Tango sjalusi. Det samme motivet som i radiohørespillet, og for øvrig i kriminalromanene, sjalusi, finner vi også igjen i en av hennes noveller og i ekteskapsromanen Liljen på det mørke vann, som ble utgitt etter hennes død.

Gerd Nyquist hadde en rekke tillitsverv, bl.a. i Norsk Forfatterforening, Ungdomslitteraturens forfatterlag, Statens rådgivende utvalg for skolebiblioteker og Norsk Språkråd. Hun var med å opprette Rivertonklubben 1972 og var formann de fem første årene. Foruten sitt forfatterskap har hun gjort en betydelig formidlingsinnsats gjennom sine mange verv og som medredaktør for Aschehougs serie Norsk krim og spenning.

Formidlingsvirksomheten kunne også ha et personlig utgangspunkt. I et foredrag på Geilo under den 7. nordiske kongress for barne- og ungdomsbokforfattere 1976 fortalte hun bl.a. om hvordan hun som mor strevde med å finne litteratur til en voksen, psykisk utviklingshemmet datter, som var som et barn.
Verker
Månen over Munkeby, roman, København 1958
Avdøde ønsket ikke blomster, kriminalroman, 1960
Fra perm til perm. Med Ola til Gaza (sm.m. S. Nyquist), dokumentarbok, 1961
Historien om Olav som er oppkalt etter Kongen, med tegninger av D. Brænne, barnebok, 1961
Ærbødigst 2B, ungdomsbok, 1963
Stille som i graven, kriminalroman, 1966
Vokt Dem for hunden (sm.m. flere), kriminalroman, 1972
Djevelens fotspor, kriminalnoveller, 1978
Bataljon 99, dokumentarbok, 1981
Tango sjalusi, radiohørespill i to akter med mellomspill, 1982
Liljen på det mørke vann, roman, 1985 (utgitt posthumt)
Kilder og litteratur
B. Carling: Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år, 1976
T. E. Dahl og N. Nordberg: "Boka og forfatteren", etterord til Stille som i graven, skoleutg. 1981
HEH 1984
K. Christensen: "Lov og rett eller blind tilfeldighet i kvinners kriminallitteratur", i Norsk kvinnelitteraturhistorie, bd. 3, 1990
O. Holst: Gerd Nyquist's slekt, Vettre 1992

Arild giftet seg med Onsager, Sigrid Karoline. Sigrid ble født 21 Sep 1887 , Drammen, Buskerud; ble døpt 13 Nov 1887 , Bragernes kirke, Drammen, Buskerud; døde 26 Jul 1967; ble begravet 15 Sep 1967, Ullern kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Generalmajor

Notater:

Første gang vi møter navnet Otto Ludvig Nyquist i Christiania Militære Samfunds annaler er i 1868. Da leverer han en pris avhandling om Generalstabens organisasjon: Avhandlingen ble belønnet med en premie på 50 spesiedaler.

To år etter får Nyquist Norsk Militært Tidsskrifts sølvmedalje (+ 25 daler) for en ny avhandling:

Da Tidsskriftet ble reorganisert fra 1878 og skulle ha fast, ansvarshavende redaktør falt valget på Nyquist, den gang kaptein i Generalstaben, og da Samfundet året etter feiret sin stiftelsesdag for første gang i eget hus, 1. mars 1879, hendte det usedvanlige, at en og samme offiser fikk både Tidsskriftets gullmedalje og dets sølvmedalje for to avhandlinger. Det var atter Nyquist, som ved denne enestående utmerkelse tydelig la for dagen at han var stillingen som redaktør fullt voksen. Det vitner også om hans rike evner og store arbeidskraft.

Otto Ludvig Nyquists rulledata er i hovedtrekk: Født 1835, offiser 1856, premierløytnant 1863, aspirant i Generalstaben 1864-67, kaptein i arméen 1867, divisjonssjef 1869, kompanisjef 1874, kaptein i Generalstaben 1875, major i arméen 1881, oberstløytnant 1882 og sjef for Østerdalens bataljon, for Kristiania bataljon 1883, oberst og sjef for 1. korps av 2. brigade 1889, generalmajor og sjef for Trondhjemske infanteribrigade 1890, sjef for Generalstaben januar 1894.
Nyquist skaffet seg den best mulige militære utdannelse, også ved tjeneste i utlandet. I 1858-59 studerte han østerrikske og italienske militærforhold i Nord-Italia og søkte å få tjeneste i krigen mellom Italia og Østerrike. I 1874 var han spesielt innbudt til de store tyske høstmanøvrer i Hessen og Hannover. I 1880-81 var han militærattache i Wien. Han fikk ærefulle verv og oppdrag, ble adjutant hos Kongen i 1873, overadjutant 1889, var attachert kronprins Friedrich under opphold i Kristiania 1873, komplimenterte ham senere på Kongens vegne ved hans tronbestigeise som keiser i 1888, var attachert keiser Wilhelm i 1890 m. v.

Ved sin prisoppgave om Generalstaben fikk Nyquist en vesentlig innflytelse på dens omorganisasjon i 1872. Så vel i dagspressen som i Tidsskriftet leverte han tallrike vektige innlegg i de forskjellige aktuelle militære spørsmål. Sin stilling som redaktør beholdt han i 12 år og skjøttet den på en utmerket måte til han ble general i Trondhjem. Nyquist nærte en varm interesse for Generalstaben og for dens utvikling både i vitenskapelig og i praktisk retning.

Til erindring om dette stiftet hans enke Generalmajor Otto Nyquists Legat, hvis renter brukes til belønning av fremragende besvarelser fra kapteiner eller løytnanter i Generalstaben av selvvalgte eller stilte oppgaver, og fortrinnlige besvarelser kan belønnes også med en gullmedalje.

General Nyquist fikk dessverre ikke lenge virke i sin siste stilling som Generalstabens sjef. Han døde på sin gård, Teigen i Asker allerede 25. august 1894, 59 år gammel.

Arnold Rørholt.

Otto giftet seg med Mohn, Margaretha 19 Okt 1863, Domkirken, Bergen, Hordaland. Margaretha (datter av Mohn, Baltzar Johan Flottmann og Meltzer, Henrikke) ble født 10 Apr 1840 , Bergen, Hordaland; ble døpt 6 Nov 1840 , Domkirken, Bergen, Hordaland; døde 11 Aug 1934, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]