Nævestad, Erna Elisabeth

Kvinne 1900 - 1981  (80 år)


Generasjoner:      Standard    |    Vertikalt    |    Kompakt    |    Boks    |    Bare Tekst    |    Generasjonsliste    |    Anevifte    |    Media    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  Nævestad, Erna Elisabeth ble født 11 Nov 1900 , Merdø (datter av Holt, Oscar Wilhelm og Bergstrøm, Emma); døde 16 Mar 1981.

    Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. Nævestad, Kjell ble født 5 Aug 1923 , Arendal, Aust-Agder; døde 31 Jul 1987.
    2. Nævestad, Per ble født 14 Jun 1931 , Arendal, Aust-Agder; døde 13 Nov 2009.
    3. Nævestad, Jan Holt ble født 7 Nov 1933 , Arendal, Aust-Agder; døde 13 Apr 2009.

Generasjon: 2

  1. 2.  Holt, Oscar Wilhelm ble født 5 Apr 1861 , Kristiania (sønn av Christensen, Thorvald Christian); døde 27 Sep 1927.

    Oscar giftet seg med Bergstrøm, Emma Emma ble født 1863; døde 16 Jun 1918. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 3.  Bergstrøm, Emma ble født 1863; døde 16 Jun 1918.
    Barn:
    1. Holt, Harald Oscar ble født 11 Apr 1886 , Arendal, Aust-Agder; døde 21 Feb 1965.
    2. Holt, Viljam Nils Otto ble født 11 Jan 1888 , Arendal, Aust-Agder; døde 17 Mar 1979.
    3. Nerheim, Agnes Emma ble født 14 Des 1889 , Arendal, Aust-Agder; og døde.
    4. Holt, Inga ble født 31 Mai 1892 , Arendal, Aust-Agder; og døde.
    5. Holt, Dagmar ble født 28 Apr 1896 , Merdø; og døde.
    6. 1. Nævestad, Erna Elisabeth ble født 11 Nov 1900 , Merdø; døde 16 Mar 1981.
    7. Holt, Emmely ble født 26 Apr 1903 , Merdø; døde 10 Mai 1995, København, Danmark.
    8. Andresen, Gerda J. ble født 14 Nov 1904 , Merdø; døde 12 Mai 1984.
    9. Holt, Haakon ble født 18 Nov 1905 , Merdø; og døde.
    10. Fløystad, Randi Margrete ble født 13 Des 1911 , Merdø; døde 3 Okt 1983.


Generasjon: 3

  1. 4.  Christensen, Thorvald Christian ble født 9 Jul 1833 , Stavanger, Rogaland, NO; ble døpt 16 Okt 1833 , Domkirken, Stavanger, Rogaland (sønn av Christensen, Halvor Olaus og Holth, Inger Severine); døde 6 Jan 1913, Arendal, Aust-Agder; ble begravet 11 Jan 1913, Arendal, Aust-Agder.

    Andre hendelser:

    • Yrke: Tollinspektør i Arendal
    • Bolig: 1865, Pilestredet gardnr. 13, Kristiania
    • Bolig: 1875, Tordenskjoldsgade 2, Kristiania
    • Bolig: 1910, Arendal, Aust-Agder

    Notater:

    Thorvald flyttet til Arendal i 1881. Her var han ordfører i perioden 1885-1891. Han var stortingsmann i perioden 1888-1891 for Høyre.
    Thorvald var ikke gift. Han ble utnevnt til kommandør av St.Olavs orden.Fra Store norske leksikon siteres følgende biografti:
    "Thorvald Christensen kombinerte en lang embetskarriere med politisk engasjement både lokalt og på riksplan. Som sønn av en stortingsmann og sønnesønn av en eidsvollsmann var han et eksempel på et ikke uvanlig fenomen i norsk historie og politikk –at politisk kall og karriere “går i arv”.Christensen vokste opp i Stavanger, hvor faren var byfogd, og kom til Christiania som student 1849. Etter juridisk embetseksamen 1856 ble han ansatt i Finansdepartementet, hvor han fra 1872 var byråsjef. I embetet hadde han bl.a. ansvaret for utgivelsen av de kongelige proposisjonene til Stortinget, og han var norsk kommissær ved verdensutstillingen i Paris 1867. Samme år ble han utnevnt til kammerherre ved det norske hoff, en stilling han sa fra seg da han ble stortingsrepresentant 1888.Ved siden av embetsvirksomheten spilte han en fremtredende rolle i hovedstadens selskapsliv,slik det er beskrevet av S. H. Finne-Grønn: “Med sin straalende intelligens, sit slagfærdige, altid rammende, men ikke altid harmløse vid og et chevalersk væsen indtok Christensen i hele sin Kristiania-tid en nærsagt selvgit fremskutt plads i hovedstadens selskabelige liv og tilhørte den muntre kreds, som med advokaterne Nils Nicolaysen og Christian Lasson i spidsen bragte liv og lystighet med sig.” Det er blitt påstått at han skal være modell for Georg Delphin i Kiellands embetsmannssatire "Arbeidsfolk". På tross av stor suksess, både som selskapsløve og embetsmann (han takket bl.a. nei til ansettelse ved statsrådsavdelingens kanselli i Stockholm), valgte Thorvald Christensen 1881 å slå seg ned i Arendal, hvor han var blitt utnevnt til tollinspektør. Det er blitt spekulert i om flyttingen skyldtes en ulykkelig kjærlighetsaffære. I hvert fall forble han ungkar og bosatt i Arendal resten av sitt liv. Kort tid etter ankomsten til Arendal ble han engasjert i kommunale anliggender, og 1886 ble han valgt til byens ordfører, et verv han hadde i de neste 11 år. Da han ble valgt – i begynnelsen av 1886 – var situasjonen i Norges fremste sjøfartsby tilsynelatende i sin skjønneste orden, men innen året var omme hadde byen opplevd et alvorlig økonomisk krakk,som fikk store konsekvenser for de økonomiske og sosiale forholdene i hele distriktet, og som vi i ettertid kan se markerer den endelige slutten på Arendals storhetstid som seilskuteby.Ifølge Finne-Grønn bidrog Christensen “med sin kloke optræden til at berolige den opskakede stemning”. Han engasjerte seg bl.a. i reorganiseringen av det lokale bankvesenet, som var en viktig forutsetning for den normaliseringen av forholdene som etter hvert skjedde. Den turbulente situasjonen etter krakket tatt i betraktning, må det sies å ha vært litt av en prestasjon å komme ut av det med tilliten i behold hos Arendals innbyggere, etter som han fortsatte som ordfører helt til 1896. (Kanskje gikk det internasjonale samfunnet glipp av en dyktig diplomat og megler da Christensen 1875 sa nei til å bli dommer ved den internasjonale domstolen i Egypt.)I disse årene var han bl.a. sterkt engasjert i jernbanespørsmål, særlig forberedelsene til Arendal– Åmlibanen (nå Arendalsbanen) og Vestlandsbanen (Sørlandsbanen), og han var med på opprettelsen av Margarete-stiftelsen – et pionerinitiativ innen eldreomsorgen i Arendal.1888–-91 representerte Christensen Arendal og Grimstad på Stortinget. Som stortingsrepresentant var han ikke spesielt markant; han omtales som “utpræget konservativ” og var en periode formann i gasje- og pensjonskomiteen. Han ble utnevnt til ridder av St.Olavs Orden allerede 1867 og opphøyet til kommandør av 2. klasse 1895, og han hadde også flere utenlandske ordener.Thorvald Christensen hadde en sterk kunstinteresse, noe som kom til uttrykk i hans engasjement for Arendals Kunstforening og ved at han tok initiativ til at det ble opprettet et galleri i Arendals rådhus, med portretter av byens fedre og noen av dens mødre. I forbindelse med flere verdensutstillinger forfattet han presentasjoner av norsk kunst. En av dem, L'Artmoderne en Norvège, utgitt til verdensutstillingen i Paris 1878, inneholder korte biografier over samtidens mest kjente norske kunstnere."

    Barn:
    1. 2. Holt, Oscar Wilhelm ble født 5 Apr 1861 , Kristiania; døde 27 Sep 1927.


Generasjon: 4

  1. 8.  Christensen, Halvor OlausChristensen, Halvor Olaus ble født 1800 , Kollerud øvre 118/1, Hemnes, Aurskog Høland kommune, Akershus; ble døpt 25 Feb 1800 , Løken, Høland, Aurskog Høland (sønn av Kollerud, Christian Christensen (Eidsvollsmann) og Kolstad, Mette Marie Jonsdatter); døde 10 Jun 1891, Stavanger, Rogaland, NO.

    Andre hendelser:

    • Yrke: Byfogd
    • Bolig: 1801, Kollerud øvre 118/1, Hemnes, Aurskog Høland kommune, Akershus
    • Bolig: 1865, Stavanger, Rogaland, NO
    • Bolig: 1885, Stavanger, Rogaland, NO

    Notater:

    Halvor Olaus var i 1814 14 år gammel. Faren var representant ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. I en artikkel om den senere byfogden innleder Reidar Frafjord med følgende;
    "Da riksforsamlingen på Eidsvoll ble oppløst 20.mai 1814, var en ung gutt til stede og opplevde begivenheten. Han var sønn til 3.representanten fra Akershus amt, gårdbrukeren Christian Christensen Kollerud (1767-1833), og den 14 år gamle gutten hadde flere dager sittet ved Eidsvollmennenes middagsbord."

    Før han fylte 20 år hadde Halvor vært fullmektig både ved Øvre Romerike fogdekontor og hos biskop Bech i Kristiania. Fra 1820 var han kopist i Kirkedepartementet. Han avla juridisk embetseksamen da han var 22 år med beste karakter.
    Den 15.februar 1832 ble han ansatt som byfogd i Stavanger. En stilling han hadde i 57 år!Det hørte til hans embetsplikter å fungere som politimester, byskriver, dommer, notariuspublicus og auksjonsforvalter.
    Halvor ble valgt til stortingsmann omtrent med det samme han kom til Stavanger i 1832. Møtte på stortinget fra 1833 til 1848. Han møtte på Stortinget også i 1854 og fra 1862 til 1869. Han nøt stor anseelse i Stortinget og ble valgt til president i Lagtinget en rekke år. I 1848 ble han valgt til president i Odelstinget.
    Han tilhørte den kretsen av det gamle embetsmannspartiet som særlig tok sikte på Norges fulle selvstendighet i unionen med Sverige og gikk inn for flere liberale reformer, særlig dissenterloven, opphevelse av stattholderposten og at man innførte årlige Storting.
    I en av hovedstadsavisene het det om ham da han var i midten av 40-årene:
    "Christensen er en høy, mager, velbygget mann med et mørkladent hår; skarpe,regelmessige trekk og i det hele en meget smukk mann. Han har et tydelig, klart organ, og hans foredrag utmerker seg ved det sirlige språk og det varme hvormed han som oftest taler."
    Han var direktør for Norges Bank. Halvor ble i 1863 utnevnt til kommandør av St.Olavs orden for sin store insats.Fra Wikipedia siteres følgende omtale:
    "Halvor Olaus Christensen (født 18. februar 1800 i Hemnes, død 10. juni 1891 i Stavanger)var en norsk embetsmann og politiker. Christensen avla juridisk eksamen i 1822. Han var byfogd i Stavanger fra 1832, ogrepresenterte byen på alle Storting mellom 1833 og 1873 med unntak av sesjonene 1851,1857 og 1859. Han var lagtingspresident 1845, 1854 og 1862–69, og stortingspresident1848, og medlem av de viktigste komitéene, ofte som formann. Han var et av Stortingetsmest fremtredende og innflytelsesrike medlemmer. Blant de saker han særlig arbeidet for, varinnførelsen av årlige Storting og stattholderpostens opphevelse. Ved behandlingen avunionsspørsmålene kjempet han for Norges fulle likestilling i unionen. Christensen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1863 og forfremmet til kommandør av1. klasse i 1873 «for statsborgerlig og Embedsfortjeneste»."

    Halvor giftet seg med Holth, Inger Severine 27 Jun 1831, Hurum kirke, Hurum kommune, Buskerud. Inger ble født 1805 , Svelvik kommune, Vestfold; døde 21 Okt 1878. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 9.  Holth, Inger Severine ble født 1805 , Svelvik kommune, Vestfold; døde 21 Okt 1878.

    Andre hendelser:

    • Bolig: 1865, Stavanger, Rogaland, NO

    Barn:
    1. Christensen, Håkon ble født 12 Des 1831; døde 7 Okt 1854, Kristiania.
    2. 4. Christensen, Thorvald Christian ble født 9 Jul 1833 , Stavanger, Rogaland, NO; ble døpt 16 Okt 1833 , Domkirken, Stavanger, Rogaland; døde 6 Jan 1913, Arendal, Aust-Agder; ble begravet 11 Jan 1913, Arendal, Aust-Agder.
    3. Christensen, Harald Severin ble født 29 Jun 1835 , Stavanger, Rogaland, NO; ble døpt 19 Aug 1835 , Domkirken, Stavanger, Rogaland; døde 1836.
    4. Christensen, Marie Kristine Alvilde ble født 29 Mar 1838 , Stavanger, Rogaland, NO; ble døpt 6 Jun 1838 , Domkirken, Stavanger, Rogaland; døde 1840.
    5. Christensen, Fredrik Julius Bech ble født 3 Jun 1840 , Stangeland, Sandnes, Rogaland; ble døpt 18 Sep 1840 , Domkirken, Stavanger, Rogaland; døde 1841.
    6. Christensen, Marie Kristine Alvilde ble født 4 Des 1842 , Stavanger, Rogaland, NO; ble døpt 2 Mai 1843 , Domkirken, Stavanger, Rogaland; døde Jun 1906.
    7. Christensen, Agnes Julie ble født 4 Des 1850 , Stavanger, Rogaland, NO; ble døpt 2 Mai 1851 , Domkirken, Stavanger, Rogaland; døde 17 Des 1911, Stavanger, Rogaland, NO; ble begravet 22 Des 1911, Stavanger, Rogaland, NO.