Andre hendelser:

• Yrke: Lege

Notater:

Biografi om Fredrik Georg Gade - grunnlegger av Gades institutt i 1912.

Tidlig liv og karriere
Fredrik Georg Gade (1855-1933) var født i 1855 som eldste sønn av konsul og kjøpmann Fredrik Georg Gade (1830-1905) og hustru Ingeborg født Wallem (1830-1902). Begge foreldrene var sterke kulturpersonligheter og aktive i datidens samfunn, blant annet som donatorer av musikkpaviljongen i Bergen. Faren var også stortingsmann for Venstre i perioden 1883-85 og flyttet i 1884 Fortun stavkirke til Fantoft. Etter skikken har eldste sønn hett Fredrik Georg i ni generasjoner (1-4). Da den unge Fredrik var ti år flyttet familien til Kalfaret, og han vokste opp i det som i dag heter "Legenes hus".
Han studerte medisin i Kristiania og tok embetseksamen i 1880. I tillegg til klinisk tjeneste i Bergen og Kristiania, arbeidet han i de etterfølgende ti år på en rekke av datidens fremste medisinske institusjoner i Europa. Blant annet var han i 1883 hos bakteriologen Carl Friedländer (1847-1887) i Berlin og i 1885 på laboratoriet til Robert Koch (1843-1910) (4). Senere var han i Frankfurt am Main ved det Senckenbergske institutt under anatomen professor Carl Weigert (1845-1904). Weigert var en av de første som klarte å farge bakterier, blant annet med anilinfargestoffer, i tillegg til at han gjorde grunnleggende studier av den patologiske anatomi ved kopper. Gade ble personlig venn av Weigert, og fikk hos ham verdifull veiledning da han senere skrev sin doktoravhandling (5). Weigert fikk etter hvert økende tilknytning til Norge og lærte å snakke norsk. Vinteren 1887-88 arbeidet Gade i Paris hos professor Victor Cornil (1837-1908) og på Collège de France hos nevroanatomene Louis-Antoine Ranvier (1835-1922) og Louis Charles Mallassez (1892-1910). I 1889-90 var han en tid i Zürich og siden tilbake igjen hos Carl Weigert. Han foretok også en rekke studiereiser, blant annet tilbake til Robert Koch for å se på tuberkulinbehandlingens resultater og til Antwerpen for å studere den nyere utvikling av mikroskopet. Han var også en kortere tid i England, Skottland og i Wien. Fra 1891 var Gade prosektor i histologi ved Universitetet i Kristiania. Da hadde han alt i flere år undervist i klinisk mikroskopi, mikroskopisk-kjemiske metoder og normal og patologisk anatomi. Fra 1893 til 1897 var han sekretær i Det medicinske Selskab og redaktør for Norsk Magazin for Lægevidenskaben.
Da professor Hjalmar Heiberg (1837-97) døde, ble professoratet i patologi på Rikshospitalet lyst ledig. Gade konkurrerte om lærestolen i 1900, men det ble konkurrenten, Francis Harbitz (1867-1950) som gikk av med seieren. Angivelig hadde Gade vist så stor veltalenhet under sin prøveforelesning at han glemte å passe klokken. Han tapte konkurransen, men avhandlingen som han hadde innlevert til konkurransen og hvor Weigert hadde støttet ham, ble antatt til doktorgraden ("Om patologisk-anatomiske forandringer i vævene af neurotrofisk oprindelse".
I Kristiania
I 1881 giftet Gade seg med Augusta Smith-Petersen (1858-1936), skipsrederdatter fra Grimstad. Hun var en særdeles fargerik og myndig dame som skrev kokebok og hadde fast spalte i bladet Urd. Gade underviste også i anatomi på Kunstakademiet, han var en begavet amatørfiolinist og snakket engelsk, tysk og fransk, i tillegg til at han kunne latin godt. Blant annet hadde han helt fra studietiden spilt i en kvartett sammen med komponisten og dirigenten Iver Holter (1850-1941). Da Holter skrev sin konsert for fiolin og orkester opus 22 i 1922, hadde den følgende tilegnelse: "Til min ven dr.med. F.G. Gade".
Augusta og Fredrik Georg Gade ble naturlige midtpunkter i kunstnerkretser i Kristiania og de førte et stort og selskapelig hus. Gade kjente personlig en rekke av datidens mest berømte personer, slike som Edvard Grieg (1943-1907), Georg Brandes (1842-1927) og Jonas Lie (1833-1908). Alexander Kielland (1849-1906) hadde han vært sammen med i Paris. Han kjente også godt senere statsminister Christian Michelsen (1857-1925).
Gade utfoldet også en rik skribentvirksomhet og skrev artikler om ulike samfunnsspørsmål i en rekke av datidens aviser og blader, i tillegg til at han var politisk aktiv i såkalt liberale kretser.
Ved siden av anatomi og patologi interesserte han seg også for kurbad og badebehandling. I den forbindelse foretok han flere studiereiser til Mellom-Europa. På den tid var kurbad ikke bare en form for helseanstalter, men like mye kultursentre for åndelig stimulans. Hans far konsulen reiste regelmessig til kurbad i Tyskland og andre land. Gade ble engasjert i en overlegestilling ved Modum bad fra1897 og arbeidet der hver sommer i flere år. Han skrev også artikler om balneologiens betydning for helsen.
Rammet av sykdom
I 1905 ble F.G. Gade alvorlig syk og det resulterte i et årelangt sengeleie. I 1898 var han blitt skilt fra Augusta, som samme år giftet seg med komponisten Christian Sinding (1856-1941). F.G. og Augusta hadde to sønner, Fredrik Georg og Morten. Sistnevnte døde av tuberkulose i 1905, knapt 22 år gammel. Samme år døde også Gades far konsulen. Fredrik Georg Gade arvet nå sin del av familieformuen, og sammen med sin egen formue opprettet han et legat på kroner 150.000 for å bygge et institutt for patologi i sin hjemby. Den gangen var det en stor sum. På disse tider var man kommet i gang med å planlegge Haukeland Sykehus. Bergen kommune ga tomt til det nye instituttet, og en praktfull laboratoriebygning ble satt opp. En yngre bror av F.G., overlege Herman G. Gade (1870-1953), som i mange år var sjef for Kysthospitalet på Hagavik, hjalp broren med opprettelsen av gavebrevet. I tillegg engasjerte direktøren på Haukeland seg, overlege Jørgen Sandberg (1850-1942).
F.G. Gade forventet at han snart skulle dø, mens så viste det seg at den medisinske vurderingen ikke stemte. Han kom seg langsomt og klarte etter hvert å stå opp fra sitt sykeleie. Det meste av hans formue var gitt vekk, og han måtte ta opp et personlig lån hos broren for å ha noe å leve av. Stillingen som prosektor hadde han sagt fra seg i 1906, så han var også uten arbeid. Fra 1907 kom han seg gradvis på bena, selv om han fortsatt var svekket.
Dr.med. F.G. Gades pathologiske institut
F.G. Gade fikk leve og virke i nesten en mannsalder til. Allerede mens han var sengeliggende, hadde han fattet ideen til en organisasjon for utflyttede nordmenn til USA, og ble nå stifter av "Nordmands- Forbundet" (7). I 1907 ble han valgt til foreningens viseformann.
Han hadde truffet en dansk kvinne med samme kunstneriske interesser som han selv og som spilte godt klaver. Det var Rebekka "Louise" Cornelia Kiær (1866-1959). De bygget seg hus på Heggeli i Vestre Aker etter at de giftet seg i 1908.
I 1908 ble han også sekretær i Den norske komite for kræftforskning og fikk ansvaret for utarbeiding av norsk kreftstatistikk. Her gjorde han en pionerinnsats med overvåking av kreftsykdommer i Norge så godt det lot seg gjøre med datidens diagnostiske muligheter. Således var han en pioner og forløper for det som senere ble Kreftregisteret (8).
Han ble påny redaktør i Norsk Magazin for Læge-videnskaben (1912-1927), i tillegg til at han hadde et vidtfamnende forfatterskap om både medisinske og samfunns-spørsmål.
Allerede i 1899 skrev han en bok om mikroskopet. I 1914 ga han ut en populærvitenskapelig bok om kreftsykdommene der maleren Christian Krohg (1852-1925) hadde tegnet flere av figurene.
Dr.med. F.G. Gades pathologiske institut ble innviet i 1912. Som første sjef hadde de fått kalt datidens fremste norske medisinske forsker hjem fra utlandet. Det var dr.med. Magnus Haaland (1876-1935), grunnlegger av norsk eksperimentell kreftforskning. Gade hadde vært med i bedømmelseskomiteen for Haalands doktoravhandling i 1909 og var svært glad for dette valget. Mot slutten av livet fikk Gade en rekke æresbevisninger. Han ble ridder av St. Olav's Orden allerede i 1907, og ble æresmedlem av Det medisinske selskap i Bergen, Nordisk patologforening og Den norske patologforening. I Nordmands-Forbundet ble han ærespresident og foretok reiser i USA hvor han holdt over 30 foredrag, vesentlig om Norges land og folk.
Professor Leiv Kreyberg (1896-1984) , sjef for Institutt for patologi ved Rikshospitalet, var selv bergenser og arbeidet på Anatomisk institutt i Oslo mens F.G. Gade underviste der etter den første verdenskrigen. Han opplevde Gade som en statelig mann med et sirlig fippskjegg, en mann som talte et fornemt bergensk, en europeer som hadde truffet og kjente personlig noen av de aller største pionerene innenfor medisinen. Han var en glimrende forteller, og studentene satt ofte i ring rundt ham etter at den egentlige undervisningen var slutt for dagen.
Før Gade døde i 1933 donerte han sin samling av verdifulle antikvariske medisinske bøker og trykk til instituttet. Han ligger begravet på Møllendals kirkegård i Bergen. Louise flyttet siden til Bergen hvor hun levde til hun var 93 år gammel.

1900 var han fraskilt og Dr.med. Læge. Overlæge ved Modum Bad Prosector i Histologi ved universitetet

Fredrik Gade er kjent som en av landets første mikrobiologer og kreftforskere. Hans navn er knyttet til opprettelsen av Gades institutt i Bergen.
Gade vokste opp i en familie med sterke slektsbånd og tradisjoner til det bergenske kjøpmannsliv, hvor vitenskapen stod forholdsvis fjernt. Han tok likevel examen artium som privatist 1872 og 1880 medisinsk embetseksamen, og arbeidet deretter som kandidat ved Rikshospitalets medisinske og kirurgiske avdelinger. Fra 1883 var han ansatt som assistent ved det patologiske institutt samme sted, og 1886- 89 var han reservelege ved medisinsk avdeling. Da histologi ble et eget fag ved universitetet, ble han fra 1888 demonstrator i mikroskopi, fra 1891 med tittelen prosektor. 1906 søkte han avskjed.
Mot slutten av 1800-tallet var mikrobiologien i sin første utvikling. Ved flere utenlandsopphold - bl.a. ved Robert Kochs laboratorium i Berlin 1885 - fikk Gade førstehånds kjennskap til de nye oppdagelsene og kunnskaper om de smittekilder til sykdom som mikroskopet nå kunne avsløre. Han deltok også på flere internasjonale kongresser, og 1890 besøkte han på nytt Berlin i anledning Kochs fremleggelse av tuberkulinbehandlingens resultater. Gade var således den første nordmann som satte seg inn i studiet av tuberkelbasillen. Sammen med kollegene Klaus Hanssen <.nbl_biografi/Klaus_Hanssen/utdypning> og Hans Juell hadde han allerede 1887 fått i oppdrag å utarbeide forslag til å bekjempe tuberkulose i Norge, noe som resulterte i den såkalte tuberkuloseplakaten, som kom til å danne grunnlaget for tuberkuloseloven av 1900.
Som prosektor konkurrerte Gade 1900 om det ledige professorat i patologi etter Hjalmar Heiberg, men ble forbigått av Francis Harbitz, da han ennå ikke hadde noen doktorgrad. Likevel ble det arbeid som Gade leverte inn til konkurransen (Om patologisk-anatomiske forandringer i vævene af neurotrofisk oprindelse), antatt som doktoravhandling, og han ble kreert til dr.med. 1900. Samme år ble han utnevnt til medlem av Den rettsmedisinske kommisjon, et verv han innehadde frem til 1916.
Lærergjerningen stod i alle år Gades hjerte nær, og allerede fra 1887 hadde han gitt privatkurs i "klinisk mikroskopi" for leger. I årene 1892- 1904 var han lærer ved Statens veterinærkurs i mikroskopi, og 1897- 1904 var han overlege ved Modum bad, men praktiserte etter dette ikke mer som lege. Likevel var han hele sitt liv en meget flittig skribent, og hans store medisinske forfatterskap spenner i første rekke over fagområdene tuberkulose og kreftsykdommer. Han hadde evnen til å gjøre vanskelig stoff forståelig, og særlig må nevnes hans bok til allmennheten: Kreftsykdommene, deres vesen, utbredelse og bekjempelse, som ved en høytidelighet ble nedlagt i et jernskrin og murt inn i Radiumhospitalets grunnstein 1929.
Ved begynnelsen av 1900-tallet døde Gades foreldre kort tid etter hverandre, og han fryktet selv å ha en dødelig sykdom, hvilket viste seg å være feil. Hans arv gjorde ham 1905 i stand til å stifte et legat på 150 000 kroner "til oprettelse og drift af et patologisk-anatomisk laboratorium forbundet med Bergens kommunale sygehus" - i dag Dr.med. F. G. Gades institutt ved Haukeland sykehus. Det ble tatt i bruk 1912, som et første skritt mot et medisinsk fakultet i Bergen.
Gade hadde mange tillitsverv. I årene 1893-97 og 1912-27 var han redaktør for Norsk magasin for lægevidenskaben. 1903 ble han formann i Biologisk selskab, og fra 1908 sekretær i Lægeforeningens nyopprettede kreftforskningskomité.
1912 ble han utnevnt til kommandør av 2. klasse av St. Olavs Orden for allmennyttig virksomhet. Han ble æresmedlem av Det medisinske selskap i Bergen 1912 og av Nordisk patologforening 1925. Samme år ble han ærespresident i Nordmanns-Forbundet.
Fredrik Gade er blitt karakterisert som en polyhistor og et sjeldent åndsmenneske, en bergenspatrisier som ikke lot livet på Østlandet forandre hans karakter. Han døde av bronkialkreft 1933.

Verker
Fullstendig bibliografi i Gades biografi i NL, bd. 2, 1996
Om patologisk-anatomiske forandringer i vævene af neurotrofisk oprindelse, 1900
Om tuberkelbacillen, i NMfL 1883, s. 629-653
Lidt om Cellen og den indirekte Kjernedeling (Kariokinesen), ibid. 1883, s. 125-143
Om bakterierne, i Nyt Tidsskrift 4, 1885, s. 595-609, ibid. 5, s. 43-64, 410-433 og 577-595
Undersøgelser over aspergillus subfuscus som pathogen mugsop, i Nordisk medicinsk Arkiv, nr. 9/1886, s. 1-52
Praktiske vink angaaende de viktigste klinisk-mikroskopiske undersøgelser, i TNLF 1891, s. 457-468
Stykke af carcinoma ventriculi optaget med mavepumpe, i NMfL 1893, s. 907? 909
Den ultramikroskopiske undersøgelse, dens resultater og opgaver, i NMfL 1905, s. 102? 114
Om ultramikroskopien, i Naturen 1907, s. 129-136
Undersøkelser over kræftsygdomme i Norge paa grundlag av den officielle mortalitets statistik, i VSK Skr. 1916 nr. 7, 1916
Kreftsykdommene, deres vesen, utbredelse og bekjempelse. En almenfattelig fremstilling, 1929

Kilder og litteratur
E. Onsum: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
F. Harbitz: Dr.med. F. G. Gade, i TNLF 1933, s. 281-284
P. F. Holst: Dr.med. F. G. Gade, i NMfL 1933, s. 467-469
biografi i NL, bd, 2, 1996

Portretter m.m.
Fotografi i NL, bd. 2, 1996, s. 237
sitér denne artikkelen
Forfatter av denne artikkelen

Fredrik giftet seg med Smith-Petersen, Augusta 6 Sep 1881, Nykirke, Vestfold. Augusta ble født 18 Mar 1858; døde 22 Okt 1936. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Gade, Fredrik Georg ble født 8 Jun 1882 , Kristiania; ble døpt 14 Jul 1882; døde Mai 1936, Oslo; ble begravet 12 Mai 1936, Vestre gravlund, Oslo.
2. Gade, Morten ble født 30 Jun 1883 , Kristiania; ble døpt 14 Aug 1883; døde 1905.

Fredrik giftet seg med Kiær, Rebekka Louise Cornelia 27 Jun 1908. Rebekka ble født 27 Okt 1866 , Ribe, DK; døde 12 Des 1959; ble begravet , Møllendal gravplass, Bergen domkirke, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fredrik Georg Gade (4 June 1830 – 16 May 1905) was a Norwegian businessperson and politician for the Liberal Party .
He was born in Bergen as the son of merchant Fredrik Georg Gade and his wife Anna. His ancestor had migrated to Norway from Hannover in the second half of the eighteenth century. In February 1854 he married Ingeborg Wallem (1830– 1902), a sister of Fredrik Meltzer Wallem .[1]
Gade began working in his father's manufacture business F. G. Gade around the age of Confirmation , and took over the company in 1849. As he did not acquire burghership until 1853, the company was run by his first cousin Herman Baars in the first phase. The company eventually went well, and in 1877 Gade retired from business, buying the farm Øvre Fantoft in Fana . He developed the surrounding area, and even bought a stave church which stood at Fortun in Sogn og Fjordane , had it moved and re-erected it as Fantoft stave church .[1] This church burned down in 1993 under gloomy circumstances.[2] Gade also took much of the initiative to found the Nesttun– Os Railway , and was an important shareholder.[1]
From 1880 to 1896 Gade was the American consul for all of Western Norway , including the coast up to Vardø in the north. He also served on Bergen city council from 1880 to 1895, being a member of the movement which would become the Liberal Party .[1] He successfully stood for election in 1882, and served one term in the Norwegian Parliament , from 1883 to 1885.[3] When Johan Sverdrup became Prime Minister in 1884, Gade was a candidate for a government minister position, but declined. Wanting to back out of national politics, he served as a deputy representative during the term 1886– 1888.[1]
Gade also founded two insurance companies, Vesta in 1880 and Hygea in 1884 (often branded as the same company, "Vesta-Hygea"),[1][4] and was a member of the board of both companies until his death. He was also a board member of Den Nationale Scene .[1]
Gade was the father of Fredrik Georg Gade, Jr. and Herman Gerhard Gade , both notable physicians.[1] His daughter Emma married Anders Lorange .[5] Through his brother Gerhard he was an uncle of Fredrik Herman Gade [6] and John Allyne Gade , and through his wife he was an uncle of Fredrik Barbe Wallem .[7]

Fredrik giftet seg med Wallem, Ingeborg 19 Feb 1854. Ingeborg (datter av Wallem, Johan Nordal og Meltzer, Emmicke) ble født 24 Okt 1831 , Bergen, Hordaland; ble døpt 5 Des 1831 , Domkirken, Bergen, Hordaland; døde 9 Mar 1902, Bergen, Hordaland; ble begravet 15 Mar 1902, Møllendal gravplass, Bergen domkirke, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Stadsmegler

Johan giftet seg med Meltzer, Emmicke 6 Okt 1829, Korskirken, Bergen, Hordaland. Emmicke (datter av Meltzer, Fredrik (Eidsvollsmann) og Stub, Margrethe) ble født 12 Aug 1803 , Bergen, Hordaland; ble døpt 4 Sep 1803 , Korskirken, Bergen, Hordaland; døde 18 Okt 1878, Bergen, Hordaland; ble begravet 24 Okt 1878, Domkirken, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Konfirmert i Korskirken 1.10.1820, 17 år 2 mnd gammel.

Fra Fredrik Meltzers dagbok:
Emma Meltzer er fød 1803. 12 aug. kl 1 Ettermidds i min Faders Hus i Dræggen. 4 Septb. er hun døpt i Korskirken, opkaldt efter min Svigermoder (Emmiche Giertsd. Dischingthun) baaren af min Tante Madme W. Hagelsteen. Fadd: hendes tante Gertrude Stub, min Fader, Hof Agent Janson, min Oncle Jacob Ibsen, min Fetter P. Lexau Junr, min Oncle Joh. Frøchen mine Svogre W. Erichsen og PhilipSudman. (Av disse står i kirkeboken kun nevnt: Mad Hagelsteen, Gertrud Stub, Hofagent Janson, Jacob Ibsen og Peter Lexau). Først i november første Gang ute av Huset i Bryllup hos sin Tante Gertrud og Oncle Erichsen, Medio Decb. fik hun tænder. Svuld i Halsen 1804 medio may blev vaccsineret, medio November begyndte at gaae.
1805 medio Febr. begyndte at tale. Ved Juletid begynte at lære å strikke.
1806 i august havde strikket et Par Strømper til sin smaa broder Johan. Ved Juletid begynte at sye Papirposer.
1807 Michaæli begyndte at gaae i Skole. St. Hans Tid havde mislingene.
1810 Medio September syg af Orm. I Juni begyndte i Danseskole hos Pinchy.
1811 i Januar havde Skarlagensfeberen med en Green af Vattersot. I Februar havde Flekfeberen. I april havde en sterk Hoste og Forkjølelse. I Oktober begyndte at gaa i Husholdningen.
1812 I Marts begyndte at lære at skrive hjemme. I Juli begyndte i Broderskole hos Jomfr. Fæster. I Juni gik i Danseskole hos Breidenbusch, Svensk. Decemr Gaaer i Husholdningen, broderer og syer.
1814 I Janr begyndte i Syndeskole hos Bohr. Om Aftenen skriver og regner hos Hall i Contoiret.
1815 Ved Paaske begyndte i Sy- og Strikkeskole hos Madame Lytken og i Tegneskole hos Johnsen.
1816 Gik fuldkomment i Husholdningen i sin Moders Barsel.
1817 Gik ut af Madame Lytkens Skole i April. I Februar begyndte at lære paa Claver af Reimers. I August begyndte i Skole hos Jomfru Scholtz fra Hamburg at lære Sprog og Fruentimmerarbeide.
1818 Udvikler sig mere og voxer stærkt.
1819 Gaaer i Husholdningen og spiller Claver.
1820 Michæli blev confirmered i Korskirken af Pastor C. Brun og forlod Jomfr. Scholtzes Skole. Blev 29 September høitidelig meddelt at hun var valgt til contribuerende Medlem af det Harmoniske Selskab i Bergen
1821 Fra 2 November f.a. til samme Dag d. a. gik i Skrædderskole hos Jomfru Alven
1822 Gaaer i Husholdningen.
1823 Styrer Husholdningen allene. 1824 Likesaa.
1825 Blev Dette hende overleveret af hendes Fader med Guld og Sølv-penger den 3 Oktober.

Udgifter til Kirken i Anledning af mit Bryllup. (1829 - Johan Nordal Wallem og Emma Meltzer))
Herr Stifstprovst Brun/: vedkommende prest:/Spdl 20 --"--"
Herr Pastor Hysing 20 --"--"
Herr Res. Capelan Arentz 6 --"--"
Herr ord: Cateket Arentz 6 --"--"
Herr Klokker Vahl 4 --"--"
Herr Organist Reimers 3 --"--"
Herr Kirketjener Olsen 3 --"--"
Til Kirkens Rettigheter 12 --"--"
Til Skolens faste Ret 3 --1--"
Til Kirkens Huusarme 2 --"--"
Til 12 bøsser 1 ort 2 --2--"
Til Kirketjener Pigen " --2--12
Til Bælgetræderen " --2--12
Til Ringeren " --2--12
Til Stadderfogden " --1--"
Til Douceur til Skolen " --2--"
Til Kongebrevet 10 --"--"
Til Stemplet Papir til samme " --1--6
Til Christi Krybbe " --1--"
Til Brudeskammelen " --2--12
Til sammen 100spdl 3 ort 6 skil
betalt 29. september 1829.

Andre hendelser:

• Yrke: Overfiskevrager

Notater:

1793 29.sep Prest: Carl Stuwitz Konfirmant Frederich Meltzer M
Borgerbrev 2.06.1803. Sier det opp 30.12.1845

Den Bergenske ridende Borgergarde
A.M.Wiesener skrev om ridning i Bergen til Bergens Rideklubbs 50-års jubileum i 1933 og forteller om kretsen rundt Eidsvollsmannen og kjøpmann Fredrik Meltzer. Meltzer var kommet tilbake fra utdannelse i England sommeren 1798 og han hadde fått sans for både hester og ridning. I Meltzers dagbøker får vi stadig opplysninger om borgerskapets galante turer til hest, ofte til en eller annet landlige bevertning eller for å beskue noe som hadde med hester å gjøre.
Den 30 de. juni 1798 skriver han:
kl. 3 ½ stod op for at se de mange daarlige ryttere herrer og damer ride til Fane at se brudene og brudefolket i kirke. Mange folk ude.Om aftenen var igien paa Kalfaret at se de ridende komme tilbage, da det viste sig at mange af de mandlige ryttere vare saa berusede af dagens glæder og fatiguer, at de neppe kunde sidde paa hestene. Fruentimmerne var ille tiltredne af støv og smuds i deres søndagspynt..
Vennekretsen rundt Meltzer skaffet seg utenlandske hester og red rundt i Bergens omegn for sportens skyld.
Det sies at det var i påvente av kronprins Fredriks ankomst til Bergen i 1804 at ideen om en ridende borgergarde ble lansert av rådmann Jordan og kjøpmann Hans Erichsen. I 1802 var det 11 venner og ryttere som dannet et uoffisielt "ridende corps". Rytterne var: Fredrik Meltzer, Ludolph Eide, Jan Svane, Jørgen Frøchen, Wollert Konow, Wollert Erichsen, August Konow, Johan Uhlhorn, Herman Paasche, Georg Wiese og Tønnes Rolfsen. Hans Erichsen ble sjef for korpset. Uniformen for korpset er kjent, men er ikke identisk med tegningen i arkivet fra Stiftamtmannen.
Vi vet lite om aktivitetene til denne ridende vennekrets som på bergensmanèr hadde utpekt seg selv som en borgergarde for kronprinsen, men enkelte opplysninger forteller oss om øvelser og framvisning rundt om i byen og omegn. Den 29. juli 1802, for eksempel, var de til hest på Sydneshaugen fra kl. 05.00 til kl. 07.00. Fredrik Meltzer skrev dagbok og det er her vi kan lese smånotiser om "det ridende corpset". Noen medlemmer ble erstattet av nye venner og uniformen ble endret flere ganger. Korpset har utvilsomt vakt oppsikt, særlig de som anskaffet seg uniformer. Til tross for at Bergen var en viktig by med mange embedsmenn og militære, har et ridende borgergarde eller korps vært en pust av kontinental storhet. Enkelte Bergensere har nok tilfredstilt sitt markeringsbehov ved å ri rundt i fargesprakende uniformer med sabel og på flotte utenlandske hester. Meltzer skriver i 1804...
23 mai: exercerede det ridende corps paa Engen, hvor det var mange folk. 26 mai: Fra 4 til 7 efterm. med corpset paa Engen, samledespaa Kalfaret....28 mai : Corpsets 18 medlemmer samlede excercerede i Fjæren ved Møllendal, saa Tønnes Rolfsen i fuld uniform, hvoraf Dreier tog tegning...
Kronprinsen kom ikke til Bergen og det ble ikke bruk for en ridende borgergarde med det første. Vennekretsen fortsatt å ri rundt i byen, men sannsynligvis uten uniform. Det er interessant at Meltzer nevner Tønnes Rolfsen, fra Elsesro (nå "Gamle Bergen") og at Dreier tegnet ham. Denne tegningen er foreløpig ikke funnet, men kan ikke være den i arkivet fra Stiftamtmannen da uniformen er helt annerledes enn den Rolfsen hadde. Kunstneren Dreier brukte kjente bergensfigurer som staffasje på mange av sine byprospekter og det finnes bl.a. en serie tegninger med kjente "byoriginaler" og andre figurer som vi kan kjenne igjen i forgrunnen på større gatebilder. Disse kjente figurene har sikkert vært en ekstra attraksjon på byprospektene. Kjøprene av bildene har kunnet more seg med gjenkjennelse av personer som Dreier omhyggelig inntegnet. Det er godt mulig at vi vil finne Tønnes Rolfsen i full uniform på en Dreier-tegning om vi ser godt etter. Flere tegninger har ridende, uniformerte personer et eller annet sted på bidet.
Arkivverket

Frederik Meltzer var kjøpmann og sterkt engasjert i nasjonal og lokal politikk. Han hadde også stor sans for kulturelle verdier og deltok aktivt i det kulturelle foreningslivet i samtidens Bergen.
Meltzer stammet fra en tysk familie fra Rödinghaus i grevskapet Ravensberg i Tyskland. Den eldste kjente i Bergen er Clamer Eberhard Meltzer, som løste borgerskap der 1690.
Frederik Meltzer fikk merkantil utdannelse i London 1796– 98. Det høyt utviklede handelslivet i verdensbyen gjorde et sterkt inntrykk på ham, og han ble interessert i bank og børs. Etter en ny reise 1800– 01, bl.a. til Holland, Frankrike og Tyskland, begynte han i farens eksport- og importforretning i Dramshusen på Bryggen. 1803 løste han borgerskap som "Commissionair" og ble 1805 eneinnehaver av forretningen. 1825– 55 var han også overfiskevraker i Bergen. Etter hvert ble Meltzer så opptatt med gjøremål av offentlig og halvoffentlig karakter at forretningen trolig led under det.
I nødsårene 1807– 14 var han aktiv med henvendelser til myndighetene i saker vedrørende fiskeeksport og kornforsyning, og sammen med sin venn Wollert Konow utrustet han flere ganger sunnmørsbåter som ble sendt til Danmark etter korn. Han deltok i kaperfarten med fartøyet "Død eller Brød".
Meltzer ble mars 1814 valgt som byens 4. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Der sluttet han seg til den moderate fløyen av selvstendighetspartiet. Han satt i Finanskomiteen og ble en ivrig forsvarer av Eidsvollsgarantien. I debattene gjorde han seg derimot lite gjeldende. 1815– 16 var Meltzer suppleant til Stortinget, deretter fast representant 1821– 22, 1824 og 1827– 28, og atter suppleant 1833– 42. I hele sin stortingstid var han medlem av ulike finans- og økonomiske komiteer. I lokalpolitikken var han 1813– 29 en av de "eligerte menn" (borgerrepresentasjonen) og 1837– 49 medlem av bystyret.
Da Norges Bank ble opprettet 1816, ble Meltzer administrator for avdelingen i Bergen. Han satt i styret der til sin død, og han var en av bidragsyterne ved opprettelsen av Bergens Sparebank 1823. Flere banklover og andre næringslover ble vedtatt i den form Meltzer hadde gitt dem i ulike stortingskomiteer.
I hjembyen gikk hans navn til stadighet igjen i politikk, assuranse, bank og børs. Han var en av stifterne av Bergens børs 1813 og medlem av direksjonen for Det Bergenske Søassuranceselskab. Innen kultur og opplysning var han 1803– 52 kasserer i Det nyttige Selskab, i mange år sekretær i Det dramatiske Selskab (der han også var aktiv som skuespiller) og medlem i distriktskommisjonen av Selskabet for Norges Vel (1813– 18). Han satt i direksjonen for losjen Den gode Hensigt 1836– 39, var direktør for Realskolen og Tegneskolen, satt i representantskapet for Musikselskabet Harmonien, var en av stifterne av Bergens Kunstforening 1838 og satt i styret for det nystiftede Bergens Museum.
Velkjent er det at det var Meltzers forslag til et eget norsk flagg (etter et utkast fra en av sønnene) som 1821 veltet en enstemmig komitéinnstilling om et rødt og hvitt flagg i felter med fem gule stjerner.
Frederik Meltzers dagbok, som han skrev gjennom 57 år, er en av de viktigste kilder til bergensk dagligliv i perioden. Mesteparten av dagboken er bevart. Han ble ridder av den svenske Vasaorden 1821 og var fransk visekonsul i Bergen 1816– 40.
Frederik og Margrethe Meltzer fikk 13 barn. Meltzer døde i Bergen 1855 og ble begravd på Assistentkirkegården nær Stadsporten "med fortjent Høitidelighed".


Reiste med vengebåt til Lærdal i Sogn og tok seg over Filefjell til Eidsvoll, hvor riksforsamlingen ble konstituert 11.04.1814. Tilhørte selvstendighetspartiet. Stortingsrepresentant 1821-22, 1824 og 1827-1828. I 1821 foreslo han og fikk vedtatt det nye norske flagg.

Vengebåt (husbåt) var en skyssbåt for embetsmenn o.l. med overbygd hus (veng) akter, men ellers åpen. Vengebåt var i Nord-Norge ofte en vanlig nordlandsbåt av større type, men gjeme malt og utsmykket, og kunne ha 5– 6 mann ved årene.

19.09.1815 Pengekrav - en Deel Vahrer som for Indstævntes - afskibede fra London - giældende Cours - erholdt ikke betaling strax - Coursen i Mellemtiiden steg
saksøkjar Lars Sundt Skipper; saksøkt Fr. Meltzer Kiøbmand

Den store stormen 11. mars 1822
11 Mars: Kl. 10,30 begynte uværet. Man kunne knapt komme frem med karjol på veien til Damsgård, ja en kunne vanskelig nok gå til fods p.g.a.tang og stein.
Dagboknotat.

Fredrik giftet seg med Stub, Margrethe 27 Apr 1802, Nykirken, Bergen, Hordaland. Margrethe ble født 31 Aug 1779 , Bergen, Hordaland; ble døpt 5 Sep 1779 , Nykirken, Bergen, Hordaland; døde 24 Apr 1832, Bergen, Hordaland; ble begravet 1 Mai 1832, Korskirken, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]