Eleonore giftet seg med Cappelen, Diderik 20 Jul 1886, Vækerø. Diderik (sønn av Cappelen, Severin Diderik og Faye, Julie Mathea Sophie) ble født 21 Jul 1856 , Furustul i Holla (nå Nome), TE; døde 7 Mai 1935, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
(han 3-menning til hennes far)

1. Cappelen ble født 23 Apr 1889 , Kohinor, Hollen; døde 23 Apr 1889.
2. Cappelen, Harald Severin Diderik ble født 19 Jun 1892 , Kristiania; døde 21 Jun 1980.
3. Cappelen, Elise Sophie ble født 8 Jan 1896 , Oslo; og døde.

Andre hendelser:

• Yrke: Marineoffiser, godseier og politiker, statsminister
• Yrke: Statsminister

Notater:

Severins oldebarn, Otto Joachim Løvenskiold giftet seg i 1837 seg med Caroline Wedel Jarlsberg. De fikk to sønner, Herman Severin og Carl Otto. Caroline Løvenskiold døde som følge av komplikasjoner etter den siste fødselen. Carl Otto tilbragte derfor mye av barndommen på Bogstad og kjente fra Barnsben av Elise og Harald Wedel Jarlsbergs tre døtre. Særlig fikk Carl Otto et godt øye til sin fem år yngre kusine Elise, så godt at de giftet seg i 1865.
Carl Otto Løvenskiolds offiserskarriere i marinen fikk en brå slutt ved giftemålet. Av Carl Otto Løvenskiolds korrespondanse fremgår at hennes ja var det lykkeligste som var skjedd i hans liv, men ekteskapet knyttet også usedvanlig heldige forbindelser mellom to betydelige slekter. Det fantes likevel dem som var skeptiske til at en marineoffiser skulle overta driften av baron Harald Wedel Jarlsbergs store skogeiendommer. I tidens fylde viste det seg at offisersutdannelsen, med krav til personalledelse, administrasjon og disiplin, ga et godt grunnlag for ledelsen av Nordmarksgodset.
Men før den tiden fikk Carl Otto Løvenskiold andre viktige oppgaver. Han var etter sjøkrigsskolen i Frederiksvern (Stavern) som så mange andre nyutdannete sjøoffiserer gått i engelsk tjeneste, men hans opphold på britiske skip ble kortvarig. Da Danmark kom i krig med Tyskland om Sønderjylland i 1864 trodde Løvenskiold at de svenske og norske forsikringene om støtte til Danmark ville føre Sverige og Norge med i krigen, men det ble med løftene, og før Løvenskiold rakk hjem var krigen over. Kort etter hjemkomsten giftet Carl Otto Løvenskiold seg og det varte ikke lenge før sjøoffiseren var i svigerfarens tjeneste.
Politisk aktiv
?Carl Otto Løvenskiolds oldefar Peder Ankers og begge bestefedrene hadde deltatt i riksforsamlingen på Eidsvoll, og han fulgte i deres politiske fotspor. Helt siden 1821 var spørsmålet om statsrådenes plikt og rett til å møte i Stortinget for å forsvare sine standpunkter et stridstema. Fra 1872 ble dette en hovedsak i Stortinget.
Da de urolige 1880-årene begynte ble Løvenskiold politisk aktiv. De konservative måtte mobilisere alle krefter mot et pågående Venstre. I den opphetede striden viste Løvenskiold seg å være en effektiv debattant på store folkemøter som ble arenaen for politiske oppgjør. Historikeren Yngvar Nielsen, som selv var aktiv på disse møtene, skrev i sin dagbok at Løvenskiold på et møte i 1884 var "dygtig, taler med Lethed og et vist Lune, og maa gjøre Indtryk gjennem sin noble og ærlige Personlighed".
Venstres store sak var et krav om at statsrådene skulle få adgang til å møte i Stortinget, i virkeligheten et krav om parlamentarisme og et anslag mot kongemakten. Unionskongen, Oscar II, nektet tre ganger sanksjon på beslutninger i Stortinget og hadde dermed tapt. Venstre benyttet flertallet til å reise riksrettssak mot medlemmene av Christian August Selmers konservative regjering, som hadde rådet kongen til ikke å sanksjonere. Denne rent politiske riksretten dømte ministeriet Selmer. Den eneste mulige løsningen var å la Venstre få regjeringsmakten under Johan Sverdrup, men kongen gjorde et siste forsøk på å etablere en konservativ regjering.? ?Den kortlivede regjeringen, ledet av Christian H. Schweigaard, ble hetende "Aprilministeriet". Regjeringens viktigste oppgave var å dekke kongemaktens tilbaketog så godt som mulig. Som følge av unionen med Sverige hadde Norge i disse årene to statsministere, en i hver hovedstad.
Statsministeren
?Til den vanskelige stillingen som statsminister i Stockholm trengte regjeringen en brobygger og forsoner, som med takt og forsiktighet kunne forhandle frem en løsning både kongen og Stortinget kunne bifalle. Den oppgaven krevde andre egenskaper enn vanlig politisk virksomhet. Valget falt på den kunnskapsrike, elskverdige, veltalende og rettlinjete Carl Otto Løvenskiold. Han hadde en stor fordel. Han var uavhengig og trengte hverken å tenke på gjenvalg eller popularitet.
Utgangen på konflikten var etter norsk oppfatning gitt etter riksrettsdommen, men det gjaldt å dempe motsetningene og finne løsninger på de konstitusjonelle problemene som ikke forverret forholdet mellom kongemakten og Stortinget. Statsrådsavdelingen i Stockholm oppfordret allerede tidlig i april kollegene i Kristiania om å oppta forhandlinger med Johan Sverdrup. Kong Oscar benyttet seg av Løvenskiold som mellommann for å komme ut av knipen. Løvenskiold klarte å få i stand en avtale mellom kongen og Johan Sverdrup om en løsning på de konstitusjonelle tvistemålene. Det var i denne fasen Sverdrup kom med sin berømte uttalelse: "Vanviddets dager er kommet". Korrespondansen mellom Carl Otto Løvenskiold på kongens vegne og Johan Sverdrup dannet til slutt grunnlaget for kompromisset som resulterte i Sverdrups regjeringsdannelse 26. juni 1884.
Schweigaards regjering fikk kort levetid (1.4.-26.6.), men Carl Otto Løvenskiold het alltid senere "statsministeren". I samtiden var det vanskelig å forstå rekkevidden av det arbeidet Løvenskiold utførte, men han fikk et varig renommâe som en ansvarlig, smidig og diplomatisk politiker.
Industrilederen
?Carl Otto Løvenskiold ble tre ganger valgt til stortingsmann for Høyre og satt som medlem av partiets sentralstyre i de første 16 årene etter stiftelsen i 1884. I 1900 trakk han seg ut av politikken for godt, og viet resten av sitt arbeidsliv til ledelsen av Løvenskiold-Vækerø.
På sjøkrigsskolen var arkitektur et eget fag som fenget Carl Otto Løvenskiolds interesse. Han tegnet selv mange av husene i Nordmarka. I tidens ånd var han, som alle de tidligere eierne av Nordmarksgodset, en patriark som våket over de ansattes ve og vel. En rekke leilendinger i skogene ble tilbudt å bli selveiere på usedvanlig gunstige vilkår. Men de ønsket ingen forandring og takket nei.
I 1912 ble Carl Otto Løvenskiold plutselig blind. Harald hadde vært med i ledelsen av firmaet helt fra 1892 og overtok etter hvert mer og mer av farens oppgaver. Han var alltid på farten, allesteds nærværende og uunnværlig. Harald Løvenskiold var en kontaktskaper. Han kjente alle ved fornavn og alle kjente ham. Alltid hadde han tid til en prat når han var innom plassene i marka. Dette nære forholdet til dem som bodde og virket i skogen kjennetegnet for øvrig eierne. De trivdes i skogen og i selskap med skogsfolk, og tilbrakte ofte nettene i koier og hytter. Harald Løvenskiold fortsatte farens arbeid med å bedre forholdene for sine medarbeidere da han overtok ledelsen. Han fikk lagt inn drikkevann i husene, ga hjelp til tannpleie og støttet eldre arbeidere og enkene etter ansatte.

-- MERGED NOTE ------------

Severins oldebarn, Otto Joachim L²venskiold giftet seg i 1837 seg med Caroline Wedel Jarlsberg. De fikk to s²nner, Herman Severin og Carl Otto. Caroline L²venskiold d²de som f²lge av komplikasjoner etter den siste f²dselen. Carl Otto tilbragte derfor mye av barndommen pêa Bogstad og kjente fra Barnsben av Elise og Harald Wedel Jarlsbergs tre d²tre. Sµrlig fikk Carl Otto et godt ²ye til sin fem êar yngre kusine Elise, sêa godt at de giftet seg i 1865.
Carl Otto L²venskiolds offiserskarriere i marinen fikk en brêa slutt ved giftemêalet. Av Carl Otto L²venskiolds korrespondanse fremgêar at hennes ja var det lykkeligste som var skjedd i hans liv, men ekteskapet knyttet ogsêa usedvanlig heldige forbindelser mellom to betydelige slekter. Det fantes likevel dem som var skeptiske til at en marineoffiser skulle overta driften av baron Harald Wedel Jarlsbergs store skogeiendommer. I tidens fylde viste det seg at offisersutdannelsen, med krav til personalledelse, administrasjon og disiplin, ga et godt grunnlag for ledelsen av Nordmarksgodset.
Men f²r den tiden fikk Carl Otto L²venskiold andre viktige oppgaver. Han var etter sj²krigsskolen i Frederiksvern (Stavern) som sêa mange andre nyutdannete sj²offiserer gêatt i engelsk tjeneste, men hans opphold pêa britiske skip ble kortvarig. Da Danmark kom i krig med Tyskland om S²nderjylland i 1864 trodde L²venskiold at de svenske og norske forsikringene om st²tte til Danmark ville f²re Sverige og Norge med i krigen, men det ble med l²ftene, og f²r L²venskiold rakk hjem var krigen over. Kort etter hjemkomsten giftet Carl Otto L²venskiold seg og det varte ikke lenge f²r sj²offiseren var i svigerfarens tjeneste.
Politisk aktiv
?Carl Otto L²venskiolds oldefar Peder Ankers og begge bestefedrene hadde deltatt i riksforsamlingen pêa Eidsvoll, og han fulgte i deres politiske fotspor. Helt siden 1821 var sp²rsmêalet om statsrêadenes plikt og rett til êa m²te i Stortinget for êa forsvare sine standpunkter et stridstema. Fra 1872 ble dette en hovedsak i Stortinget.
Da de urolige 1880-êarene begynte ble L²venskiold politisk aktiv. De konservative mêatte mobilisere alle krefter mot et pêagêaende Venstre. I den opphetede striden viste L²venskiold seg êa vµre en effektiv debattant pêa store folkem²ter som ble arenaen for politiske oppgj²r. Historikeren Yngvar Nielsen, som selv var aktiv pêa disse m²tene, skrev i sin dagbok at L²venskiold pêa et m²te i 1884 var "dygtig, taler med Lethed og et vist Lune, og maa gj²re Indtryk gjennem sin noble og µrlige Personlighed".
Venstres store sak var et krav om at statsrêadene skulle fêa adgang til êa m²te i Stortinget, i virkeligheten et krav om parlamentarisme og et anslag mot kongemakten. Unionskongen, Oscar II, nektet tre ganger sanksjon pêa beslutninger i Stortinget og hadde dermed tapt. Venstre benyttet flertallet til êa reise riksrettssak mot medlemmene av Christian August Selmers konservative regjering, som hadde rêadet kongen til ikke êa sanksjonere. Denne rent politiske riksretten d²mte ministeriet Selmer. Den eneste mulige l²sningen var êa la Venstre fêa regjeringsmakten under Johan Sverdrup, men kongen gjorde et siste fors²k pêa êa etablere en konservativ regjering.? ?Den kortlivede regjeringen, ledet av Christian H. Schweigaard, ble hetende "Aprilministeriet". Regjeringens viktigste oppgave var êa dekke kongemaktens tilbaketog sêa godt som mulig. Som f²lge av unionen med Sverige hadde Norge i disse êarene to statsministere, en i hver hovedstad.
Statsministeren
?Til den vanskelige stillingen som statsminister i Stockholm trengte regjeringen en brobygger og forsoner, som med takt og forsiktighet kunne forhandle frem en l²sning bêade kongen og Stortinget kunne bifalle. Den oppgaven krevde andre egenskaper enn vanlig politisk virksomhet. Valget falt pêa den kunnskapsrike, elskverdige, veltalende og rettlinjete Carl Otto L²venskiold. Han hadde en stor fordel. Han var uavhengig og trengte hverken êa tenke pêa gjenvalg eller popularitet.
Utgangen pêa konflikten var etter norsk oppfatning gitt etter riksrettsdommen, men det gjaldt êa dempe motsetningene og finne l²sninger pêa de konstitusjonelle problemene som ikke forverret forholdet mellom kongemakten og Stortinget. Statsrêadsavdelingen i Stockholm oppfordret allerede tidlig i april kollegene i Kristiania om êa oppta forhandlinger med Johan Sverdrup. Kong Oscar benyttet seg av L²venskiold som mellommann for êa komme ut av knipen. L²venskiold klarte êa fêa i stand en avtale mellom kongen og Johan Sverdrup om en l²sning pêa de konstitusjonelle tvistemêalene. Det var i denne fasen Sverdrup kom med sin ber²mte uttalelse: "Vanviddets dager er kommet". Korrespondansen mellom Carl Otto L²venskiold pêa kongens vegne og Johan Sverdrup dannet til slutt grunnlaget for kompromisset som resulterte i Sverdrups regjeringsdannelse 26. juni 1884.
Schweigaards regjering fikk kort levetid (1.4.-26.6.), men Carl Otto L²venskiold het alltid senere "statsministeren". I samtiden var det vanskelig êa forstêa rekkevidden av det arbeidet L²venskiold utf²rte, men han fikk et varig renommâe som en ansvarlig, smidig og diplomatisk politiker.
Industrilederen
?Carl Otto L²venskiold ble tre ganger valgt til stortingsmann for H²yre og satt som medlem av partiets sentralstyre i de f²rste 16 êarene etter stiftelsen i 1884. I 1900 trakk han seg ut av politikken for godt, og viet resten av sitt arbeidsliv til ledelsen av L²venskiold-Vµker².
Pêa sj²krigsskolen var arkitektur et eget fag som fenget Carl Otto L²venskiolds interesse. Han tegnet selv mange av husene i Nordmarka. I tidens êand var han, som alle de tidligere eierne av Nordmarksgodset, en patriark som vêaket over de ansattes ve og vel. En rekke leilendinger i skogene ble tilbudt êa bli selveiere pêa usedvanlig gunstige vilkêar. Men de ²nsket ingen forandring og takket nei.
I 1912 ble Carl Otto L²venskiold plutselig blind. Harald hadde vµrt med i ledelsen av firmaet helt fra 1892 og overtok etter hvert mer og mer av farens oppgaver. Han var alltid pêa farten, allesteds nµrvµrende og uunnvµrlig. Harald L²venskiold var en kontaktskaper. Han kjente alle ved fornavn og alle kjente ham. Alltid hadde han tid til en prat nêar han var innom plassene i marka. Dette nµre forholdet til dem som bodde og virket i skogen kjennetegnet for ²vrig eierne. De trivdes i skogen og i selskap med skogsfolk, og tilbrakte ofte nettene i koier og hytter. Harald L²venskiold fortsatte farens arbeid med êa bedre forholdene for sine medarbeidere da han overtok ledelsen. Han fikk lagt inn drikkevann i husene, ga hjelp til tannpleie og st²ttet eldre arbeidere og enkene etter ansatte.

Carl giftet seg med Wedel Jarlsberg, Elise 20 Sep 1865, Bærum, Akershus. Elise (datter av Wedel Jarlsberg, Harald Anker og Butenschøn, Elise Frederikke) ble født 16 Feb 1844 , Vestre Bærum. Bærum, Akershus; døde 15 Jan 1923, Vækerø, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Overhofmesterinde

Andre hendelser:

• Yrke: Assessor i høyesterett
• Yrke: Høyesterettsassessor

Otto giftet seg med Wedel Jarlsberg, Julie Caroline Helene 18 Sep 1837, Sem, Tønsberg, Vestfold. Julie (datter av Wedel Jarlsberg, Johan Caspar Herman (Eidsvollsmann) og Anker, Karen Christiana Andrea) ble født 15 Jul 1814 , Bogstad, Oslo; døde 1 Jan 1840. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Comtesse?
• Konfirmert: 10 Apr 1831

Andre hendelser:

• Yrke: Baron til Bærum Jernværk, premierløytnant i marinen

Harald giftet seg med Butenschøn, Elise Frederikke 2 Nov 1839. Elise ble født 12 Apr 1820; døde 10 Jan 1868. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Norges statsminister i Stockholm 1826-1841
• Yrke: Statholder

Notater:

En av Eidsvollsmennene ifølge Vibeke Sibbern Gèunther1.6.2012.

-- MERGED NOTE ------------

Severin L²venskiold, junior, blev f²dt i Porsgrund 7/2 1777. Kun 9 aar gammel blev han i 1786 sendt ned til Tyskland, hvor han forblev, til han var 17 aar. Han gik der f²rst paa det dengang ansete opdragelsesinstitut i Wandsbeck ved Hamburg; derfra kom han til gymnasiet i Eutin, som da bestyredes av den ber²mte lµrde og digter J. H. Voss, i hvis hus han bodde, og av hvem han blev undervist i latin og grµsk. Fra 1793 studerte han bergvidenskap i Sachsen og Schlesien. I 1794 reiste han tilbake til Kj²benhavn og tok juridisk eksamen med bedste karakter i 1796. Derefter fik han ansµttelse f²rst i rentekammeret og fra 1801 i finansdeparte?mentet. Her gjorde han tjeneste sammen med en mand, som han senere kom til at staa i nµr forbindelse med under vigtige begiven?heter i fµdrelandet, nemlig grev Herman Wedel Jarlsberg. Allerede i 1802 kaldte dog hans far ham hjem for at overta bestyrelsen av Fossum gods. Omtrent samtidig hermed utnµvnte regjeringen ham, 27/4 1803, i hans 26de aar, til amtmand i Bratsberg. Dette embede frasa han sig i slutningen av 1813, da han mente, av hensyn til fµdrelandets tarv, ikke lµnger at kunne staa i den danske konges tjeneste, men vedblev dog at bestyre embedet til vaaren 1814, da han, som valgt reprµsentant til riksforsamlingen, maatte reise til Eidsvold. Paa Eidsvold tilh²rte han i utprµget grad det saakaldte og stod fra f²rst av paa temmelig spµndt fot til Kristian Fredrik. Professor Koht skriver om L²venskiold. at han var en [10]. Fµtteren Jakob Aall, der med begge sine br²dre, J²rgen og Nils, likeledes var paa Eidsvold, skriver noget lignende: [11] Den aristokratiske L²venskiold stred alt, hvad han kunde, mot ophµvelsen av adel og arvelige forrettigheter samt mot indf²relsen av almindelig vernepligt[12]. Paa Eidsvold seiret hans mening i begge sp²rsmaal, men kun for senere at tape i dem begge.
Ved lov av 1ste august 1821 avskaffedes 7 aar senere alt adels?skap i Norge, dog med et forbehold for de da levende adelsmµnd og deres f²r loven f²dte barn. I denne anledning fremla L²venskiold, som da var statsraad, en redegj²relse for sin ret, ledsaget av f²lgende reservation : "Som den norske stats borger og dens loves undersaat erkjender jeg, som min families ²vrige medlemmer, den pligt at b²ie os under disse loves bud, endog naar de saare og krµnke, endog naar disse loves retfµrdighed og gavnlighed ikke kan erkjendes; men forsaavidt staten kan erstatte noget af de goder og rettigheder, som rigets fordums konger have forundt min den L²venskioldske familie, som det i diplomerne heder: , men som nu skal blive den uforskyldt ber²vede ved lov af 1ste august 1821, finder jeg mig bef²iet og forpligtet til herved at reservere for mig som for ethvert medlem af familien, for f²dte og uf²dte, skadesl²sholdelse til tid og sted efter grundlovens 105te Á[13].Da i²vrigt min den L²venskioldske familie,
I november 1814 blev L²venskiold statsraad ved statsraadsavde?lingen i Stockholm, men tok avsked i 1817 og flyttet hjem til Fossum. I den tid arbeidet han baade i Stockholm, Kj²benhavn og Kristiania med pengeopgj²ret mellem Norge og Danmark i an?ledning adskillelsen sammen med J. H. Vogt; men tok avsked, fordi der ingen ende blev paa de langvarige forhandlinger. I 1827 valgtes han til stortingsreprµsentant for Bratsberg, men blev aaret efter, i 1828, statsminister i Stockholm efter Sommerhielms d²d.
I denne tid indtraf den bekjendte riksretssak mot ham i 1836, fordi han ikke hadde protestert mot stortingets opl²sning. L²veskiold indgav da ans²kning om avsked; men ved et protokoldiktamen til?kjendegav kongen "statsminister L²venskiold sit ²nske om, at han ikke vilde ber²ve nationen sin tjeneste og kongen sine patriotiske og gavnlige raad". Han blev da staaende, indtil han efter grev Wedels d²d i 1840, under 27/2 1841 utnµvntes til statholder.
Paa grund av den med aarene tiltagende alderdomsskr²pelighet s²kte L²venskiold avsked fra 10de august 1855, men vedblev dog med embedets bestyrelse til vicekongen kronprins Karls ankomst 17de mai 1856. Da flyttet han 3dje juni for godt hjem til Fossum, hvorfra saa d²den igjen flyttet ham alt samme aar om h²sten den 15de september i hans 80de aar[15]. Han hadde faat alle de µres?bevisninger, som verden kunde gi ham. Foruten at han, som fµdre og efterkommere, var kammerherre alt fra 1804, hadde han fra 1816 hat storkors av Nordstjerneordenen og var fra 1829 serafimerridder. I 1847 fik han storkors av St. Olavsorden "for ud?merket fortjeneste", i 1848 blev han ridder av Elefanten og endelig hµdredes han i 1853 med medaljen for borgerdaad i guld. Ellers hadde han nu ogsaa til forskjellige tider faat f²le noget av verdens beskhet, baade privat og offentlig. Hans likkiste staar i det L²ven?skioldske likkapel ved Gjerpen kirke. Herfra bares den ut 17de mai 1914 og bekransedes av herredsstyrets reprµsentant, direkt²r i Gjerpens sparebank Julius Rasmussen, idet ordf²reren var fra?vµrende paa Eidsvold. En stor forsamling overvar h²itideligheten, som fandt sted like efter festgudstjenesten i kirken.
Mellem aarene 1811 og 1818 opf²rte L²venskiold den nuvµrende, paladsagtige hovedbygning paa Fossum. Den er opf²rt av slagsten ved den danske (tyske?) bygmester Boydler[16]. Den µldre gaard laa ikke ganske paa samme plads, men noget i sydvest for den nu?vµrende. Mens L²venskiold endnu bodde i den gamle gaard, an?modet forannµvnte Kristen Pram om tillatelse til at avlµgge ham et bes²k. I sin svarskrivelse til Pram av 24/8 1805 indb²d L²ven?skiold ham da til sin . Pram bes²kte ham der to ganger, 22de og 28de november. L²venskiold har maaske ogsaa med dette uttryk villet sp²kende hentyde til, at Fossum, mand og mand imellem, i alle fald stadig tidlig ere, betegnedes som . Utgangspunktet for denne betegnelse er da, i tilfµlde, ikke husets uanselighet, men en reminiscens av dets µldste navn "jernhytten"[17].
Under hans lange fravµr fra Fossum, baade som statsminister og som statholder, styredes hans eiendommer av hans bror hofmarskalk Ernst L²venskiold, som bodde der med sin danske frue Fanny, f²dt Seckendorf. En av deres d²tre, den unge, livsglade Sofie, var forlovet med statholderens s²n Herman; men hu d²de ganske pludselig i en alder av kun 17 aar. Der la sig ellers en tyngsel over huset, naar den myndige statholder var hjemme, og alle drog et lettelsens suk, naar han igjen reiste[18].
Severin L²venskiold var 9/2 1802 intraadt i egteskap med kom?tesse Hedvig Sofie Knuth, f²dt 9/10 1784. Hun d²de, kun litt over 34 aar gammel, 17/1 1819, 11 dage efter at ha f²dt sin yngste s²n. L²venskiold giftet sig ikke igjen, - en hµderlig undtagelse fra de fleste! I haven paa Fossum reistes der et mindesmerke over hende, likesom villaen i Luksefjeld, , vistnok har faat sit navn efter hende[



eide gêarderGjerpen, Slemdal, Eidanger, Solum, Holden, Seufde, ¢yestad, skog i Gjerpen og Seufde

Severin giftet seg med Knuth, Sophie Hedvig 9 Feb 1802. Sophie ble født 1784; døde 17 Jan 1819. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

comtesse/grevinne

Andre hendelser:

• Yrke: Statsråd, grev
• Yrke: Stattholder

Notater:

De arvet Bogstad gård etter hennes far.Han ble stillet for riksrett i 17. august 1821:http://www.nb.no/utlevering/nb/709f1afb0d666c2662223385314a91b4#&struct=DIV2

Her finnes også noe:

http://www.nb.no/utlevering/nb/87ec1602280c7316e64c96f95b742ed1#&struct=DIV342

http://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Wedel-Jarlsberg:Som diplomatsønn tilbrakte Wedel lite av oppveksten i Norge. Han studerte jus, statsvitenskap ogfilologi i København, og tok juridisk embetseksamen der i 1801. De påfølgende årene hadde hanflere embeter på finanssiden i den dansk-norske statsadministrasjonen.

I 1806 ble Wedel utnevnt til amtmann i Buskerud, et embete han hadde fram til 1813. I 1807 giftethan seg med Karen Anker, datter av godseier Peder Anker på Bogstad. Da Danmark-Norge kom ikrig både med Sverige og Storbritannia, ble forbindelsen mellom tvillingrikene brutt, ogforsyningssituasjonen i Norge ble prekær. Wedel fikk i oppdrag å sikre kornforsyningene til Norgeog foretok i den forbindelse flere farefulle reiser til Danmark. I 1808 ble han medlem av den norskeregjeringskommisjonen under ledelse av prins Christian August.

Wedel mislikte Norges underordnete stilling i unionen med Danmark og arbeidet for en tilnærming til Sverige. Etter at den svenske adelen hadde avsatt Gustav IV Adolf i 1809, hadde han utstrakthemmelig kontakt med Sverige om en mulig norsk-svensk union. I utgangspunktet ønsket han ennordisk union under den dansk-norske kongen, men fikk ikke støtte for dette hos kong Frederik VI.Da prins Christian August ble valgt til svensk tronfølger under navnet Carl August, sluttet Wedelseg til planene om en forening med Sverige under den fremtidige kongen, som var meget velansett i begge land. Men Carl Augusts uventede død i 1810 gjorde planen urealistisk.

I 1809 tok han initiativet til å stifte Selskabet for Norges Vel sammen med Jakob Rosted og HansArentz. Etter farens død i 1811 arvet han grevskapet Jarlsberg ved Tønsberg. Under krigen motSverige dannet og ledet han et eget frikorps. Da kong Frederik VI ved freden i Kiel i 1814 avsto Norge til kongen av Sverige, gikk han som medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll betinget inn foren forening med Sverige, og ble leder for unionspartiet i forsamlingen.

I 1822 ble han stilt for riksrett på grunn av et statslån tatt opp i Berlin hos bankhuset GebrèuderBenecke, men ble frikjent. Han trakk seg deretter tilbake til sitt gods Jarlsberg ved Tønsberg. I1824 ble greven eier av jernverkene etter Peder Anker, som da besto av Bærums Verk, Fossum,Maridalen, Hakadals Verk og Moss Jernverk. Ved hans død i 1840 ble driften av jernverkeneovertatt av sønnen, baron Harald Wedel Jarlsberg.

Senere ble Herman Wedel Jarlsberg innvalgt på Stortinget fra 1824 til 1830, og var Stortingetspresident 1824, 1827, 1828 og 1830. Han var finansminister fra 1822, og ble i 1836 utnevnt tilstattholder i Norge med fullmakt som visekonge.--------I 1845 ble det avduket et monument over Wedel-Jarlsberg på Dronningberget på Bygdøy i Oslo,og i 1852 ble Grev Wedels plass i Kvadraturen i Oslo oppkalt etter ham. Wedel-Jarlsbergmonumentet på Bygdøy ble restaurert av Riksantikvaren i 2007.

Johan giftet seg med Anker, Karen Christiana Andrea 19 Mai 1807, Aker kirke, Oslo. Karen (datter av Anker, Peder (Eidsvollsmann) og Cold, Anna Elisabeth) ble født 22 Nov 1789 , Oslo; ble døpt 2 Des 1789 , Akershus slottskirke, Kristiania; døde 19 Jun 1849, Bogstad, Oslo; ble begravet 25 Jun 1849, Jarlsberg kapell, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Lensgrevinne, overhoffmesterinne

Notater:

dør av tyfus og hjernebetennelse

-- MERGED NOTE ------------

http://www.nb.no/utlevering/nb/2f6c721517a4a64cdc056c0f2498ed56#&struct=DIVP263