Notater:

Nils Slaatto og Kjell Lund drev arkitektpraksis sammen i 40 år og har gjennom sine mange offentlige og private bygninger satt sitt sterke preg på Oslo i siste halvdel av 1900-tallet. De må også regnes blant de viktigste fornyere av norsk trearkitektur.
Slaatto fikk yrkesvalget nærmest i arv: Faren var en betydelig arkitekt, som tegnet fine funksjonalistiske villaer og forretningsbygg i 1930-årene; moren var også utdannet arkitekt, men praktiserte ikke. Foreldrene skilte seg tidlig, og Nils vokste opp hos moren på Lillehammer. Han tok examen artium 1941 og eksamen ved arkitektlinjen på Norges tekniske høgskole 1947. Etter eksamen arbeidet han som avdelingsarkitekt i Vadsø-Tana under gjenoppbyggingen av Finnmark 1948-50.
Nils Slaatto var leder av Bøndenes Bygningskontor i Oslo 1950-58. De to siste årene arbeidet også Kjell Lund, en fire år yngre Lillehammer-arkitekt, ved kontoret. 1958 vant de to en lukket konkurranse om utvidelse av fylkeslandbruksskolen på Hvam i Akershus. Det var denne seieren som gjorde det mulig for Lund og Slaatto å etablere sin egen arkitektpraksis det året og legge grunnlaget for et langvarig og svært betydningsfullt bidrag til norsk arkitektur. Firmaet ble omdannet til aksjeselskap 1986.
Lund og Slaatto har en meget stor og forskjelligartet produksjon. Det har vært hevdet at ingen andre norske arkitekter har skapt så mange arkitekturverk av høy kvalitet som dem. Ingen andre er da heller blitt hedret med vår fremste arkitekturpris, Houens diplom, så mange som fem ganger.
Rundt 1960 bidro Lund og Slaatto til en fornyelse av norsk trearkitektur, gjennom å utvikle stolpe- og dragerhus der husets konstruksjon ble frilagt. Dette åpnet for nye uttrykksmuligheter og en rytmisering av fasaden. Prinsippet ble videreutviklet med Ålhytta, et modulbasert hyttesystem med stor tilpasningsdyktighet. Systemet ble en stor salgssuksess. Lund og Slaattos innsats for norsk trearkitektur er belønnet med Treprisen.
Trehus lå for Lund og Slaatto, som begge kom fra Lillehammer og hadde gått ut og inn på Maihaugen i hele oppveksten. Det var ikke like opplagt at de også skulle komme til å prege hovedstaden i større grad enn noen andre i sin generasjon, men slik ble det. I 1980-årene fikk de reist både Kreditkassens store hovedkontor på Majorstua og Norges Banks nye hovedsete ved Bankplassen.
I 1970-årene vant Lund og Slaatto konkurransene om utvidelse av Nasjonalgalleriet på Tullinløkka og påbygging av Nationaltheatret. Ingen av delene ble det noe av. Isteden ble kontoret bedt om å lage et forslag for utforming av Studenterlunden etter tunnelgravingen der. Etter mange stridigheter fikk Lund og Slaatto realisert de to parkkvartalene. Kjell Lund hadde i 1970-årene hovedansvaret for selve Studenterlunden og fonteneanlegget, mens Nils Slaatto var forfatter for parkanlegget langs Nationaltheatret. De foreslo også en glasspaviljong ved T-banenedgangene, men den ble ikke bygd.
Både Kjell Lund og Nils Slaatto medvirket i de fleste av kontorets arbeider, men prøver man likevel å skille ut de byggverkene som Slaatto hadde et helt spesielt forfatterskap til, så er det mulig å finne visse fellestrekk: den djerve enkelheten i Chateau Neuf, den overbevisende logikken i Veritas I, det mektige saltaket til Sommerhus Winsnes, der det spenner på tvers mellom knausene på en øy utenfor Kragerø, den kraftfulle gavlen til Enebolig Bottheim, det overbevisende horisontale draget i Enebolig Rostad, den praktfulle moduleringen av massene til Asker rådhus, den konsentrerte kraft i gårdsanleggene. I korthet: klarhet, enkelhet og et godt blikk for massevirkninger.
Nils Slaatto var visepresident i Norske Arkitekters Landsforbund 1968-70 og ble æresmedlem der 1994. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1985.

Nils giftet seg med Bleken, Margit Ribsskog [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Slaatto, Helge
2. Slaatto, Egill Eindride
3. Slaatto, Martin
4. Slaatto, Brynhild

Notater:

Vel rennomert arkitekt.

Oddmund giftet seg med Wollebæk, Anine 25 Jun 1921, og ble skilt 1930(?). Anine (datter av Wollebæk, Carl Theodor Dahl og Lysgaard, Gudveig Kristine) ble født 20 Jun 1899 , Fåberg; døde 29 Jun 1997, Lillehammer, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Dåp: 23 Jul 1899, Lillehammer, Oppland

Notater:

Anine tok artium i Lillehammer i 1917 som preseterist, begynte på arkitektlinjen ved NTH og tok 1. avdeling i 1920. Så fulgte ekteskap, barnefødsler og skilsmisse. Hun kom tilbake til Lillehammer i 1935, satte i gang en småindustribedrift ? med bl.a. produksjon av billuer til Steen & Strøm i Oslo - og var fra 1939 disponent i Lillehammer småindustrisentral.
Etter krigen i 1945 reorganiserte Anine Høyre Kvinners Klubb og Lillehammer Kvinneråd. Hun ble for øvrig utnevnt til æresmedlem i 1971. Hun var styreformann i Lillehammer Sanitetsforening T.B.C. Sanatorium fra 1947 - 1956, styremedlem i Sanitetforeningen i 20 år, en tid også fungerende formann. Hun var medlem av Lillehammer Bygningsråd i 18 år fra 1945. Forbrukerrådet interesserte henne også, hun var varamann der fra 1953 og fast medlem fra 1955 til 1958. Hun virket som frilance journalist med bidrag til "Urd", "Vi selv og våre hjem", "Kunst og Kultur" og lokalavisene, samt som radiokåsør. Hun ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull i 1985.

Notater:

Carl Wollebæk tilbrakte meget av sin barndom og ungdom på gården Linnæs i Lier, først hos bestefaren, senere hos onkelen Herman da denne overtok gården. Her ble interessen for jordbruk nedlagt i ham. Han tok eksamen ved Drammen Middelskole, og i 1886 ble han uiteksaminert fra Aas Landbruksskole. 1886-1888 var han bestyrer hos Morell på Grefsen gård, Aker og 1889 1892 bestyrer hos Sissener på Tomb Herregård, Råde. Han praktiserte også hos sin onkel på Linnæs og i Danmark før han i 1893 ble gift til Lysgård i Fåberg.
Han ble særlig kjent som en foregangsmann innen husdyrområdet. Han var en av de første som begynte en planmessig avl av dølafe, og for sin innsats i husdyrbruket ble han tildelt Selskapet for Norges Vel's medalje. Han ble den ledende i flere av landbrukets organisasjoner, bl.a. formann i Christiania Amts Landhusholdningsselskap i flere år, inntil han ble lenket til sykesengen av lammelse i sin beste alder i 1907. Fra 1894 til 1907 var han medlem av styret for Fåberg Sparebank, fra 1906 til 1907 som nestformann. Han tok initiativet til opprettelsen av meieri og slakteri i Lillehammer og ble her en tid formann i styret. Ved den store landbruksutstillingen i Kristiania i 1907 var han den drivende kraft og nedla et arbeid av dimensjoner. Alle disse verv gav ham en knekk for livet og han lå lammet i tredve år.

Død:
Døde etter å ha vært lam i 30 år.

Carl giftet seg med Lysgaard, Gudveig Kristine 26 Sep 1893, Lillehammer, Oppland. Gudveig ble født 21 Des 1869 , Lysgård, Fåberg, Oppland; døde 9 Sep 1937, Lillehammer, Oppland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun var formann i Fåberg bondekvinnelag fra stiftelsen i 1930, formann i Mesna Røde Kors og medlem av styret for Oppland Husmorskole på Gjøvik. Minneord i "Urd" etter hennes død.

Notater:

Mistet sin mor tre år gammel. Gikk på Nissens Latin- og Realskole i Christiania 1848-51, før Krigsskolen. Kadett 1. jan 1852, sekondløitnant i 1855. Premierløitnant 27 jan 1859. Kaptein 14 okt 1871, i 1884 ved 4. liniekompani, Hedemarken. Oberstløitnant og sjef for Gudbrandsdalens Liniebataljon (musketerkorps i Østerdalens bataljon) 26 sep 1887. Oberst og sjef for 1. Korps av 1. Brigade (Smaalenenes) fra 21 okt 1892. 23. juni 1900 ble han også kommandant i Fredrikstad. Gikk av fra stillingen som korpssjef ved oppnådd aldersgrense 1. oktober 1901, men ble sittende som kommandant til 15 okt 1902.
Var fra 8 sep 1858 til 30 apr 1888 ansatt i Statens Veivesen samtidig med sin militære tjeneste, som veiingeniør vesentlig i Smålenene, Buskerud og Jarlsberg. Han var kjent som en dyktig veibygger og har bl.a. i Buskerud bygget mange veier.
Han var i alle de år han var aktiv offiser kjent for sitt mot, sin hensynsfullhet og omhu for sine folk, menige som offiserer. Ridder av den Kgl. Sværdorden 3 sep 1884 og Ridder av St. Olavs Orden 21 jan 1895 for militære fortjenester. Buskerud Blad skrev etter hans død: "Med oberst Wollebæk er en sjelden samvittighetsfuld og sympatisk personlighet vandret bort. Han ville alle vel og det er derfor med vemod folk idag mottar budskapet om hans bortgang. Mindet om den elskverdige personlighet og den fine karakter vil leve længe blandt mange av hans venner og kjendte". Hans valgsprog var "Ærlig Regnskab giver bedst Venskab". .
Bosatt i Tollbodgt. i Fredrikstad.(kommandantboligen) ved folketellingen i 1900 sammen med kone og sine 3 ugifte døtre: Et fotografi av S.P.Wollebæk. henger i kommandantboligen i Fredrikstad.
Overtok gården Søndre Linnes i Lier etter sin bror Herman Julius's død i 1907, solgte den i 1916 til A/S Haaøen Fabrikker.


Wollebæks brev til sine underordnede ved fratredelsen i 1901:

Fredrikstad 1 Oktober 1901
Efter i dag at have fratraadt Kommandoen over 1 Korps og Smaalenenes Liniebataljon og derved afsluttet mit Livs kjæreste Gjerning er det mig en Trang at takke mine Venner og Kammerater for Samvær og Samarbeide - og ønske Eder, Officierer og Underofficierer, Alt godt i Eders Fremtid, - og Gud give Hver og En af 1 Korps Vilje og Evne at tjene sin Konge og sit Land med Ære !
Tak, Farvel !
Eders hengivne
Sigv Wollebæk

Sigvard giftet seg med Dahl, Anine Julie Augusta 6 Nov 1859, Fredrikshald, Østfold. Anine (datter av Dahl, Carl Theodor og Unger, Jacobine Mathea) ble født 22 Apr 1834 , Vevlen i Idd, Østfold; døde 23 Mai 1912, Jensvold i Lier; ble begravet 29 Mai 1912, Frogner kirkegård, Lier, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Anine mistet sin mor to år gammel, var liten av vekst med lyst hår og brune øyne, en sjelden kombinasjon. Hun var litterært interessert og meget flink med sine hender. Som følge av mannens skiftende arbeidssteder, dels som offiser og dels som veiingeniør,kom de til å flytte sitt hjem 13 ganger, og det til alle årets tider. Det skal således ha vært et syn da de vinterstid kjørte med stort flyttelass over den islagte Krøderen, med tunge utskårne møbler og med flere store viftepalmer på toppen av kjempelasset.