Andre hendelser:

• Utdannelse: 1951; Ex. artium
• Utdannelse: 1957; cand. med.

Notater:

Hans Prydz ble cand. med 1957, dr. med. 1965. Biokjemiker.
Hans Prydz var kjent for sine grundige undersøkelser av mange av de molekylære mekanismene som er ansvarlige for blodkoagulasjon. I sine første undersøkelser bygde han på tidligere norsk forskning på feltet tilbake til Paul Owren s arbeider i 1940-årene. Prydz' fortjeneste var at han tok i bruk biokjemiske og senere cellebiologiske og bioteknologiske metoder til å studere koagulasjonsprosessene. Resultatene av disse undersøkelsene har åpnet nye forskningsfelt både i Norge og internasjonalt, og mange av hans dyktige elever befolker i 2003 sentrale forskerstillinger i biologiske og medisinske fag ved alle norske universiteter.
Prydz vokste opp i Oslo og under krigen i perioder i Nittedal, der hans farfar var distriktslege. Etter examen artium på Vestheim kommunale skole studerte han medisin i Oslo og ble cand.med. 1957. Ved siden av medisinstudiet var han opptatt av kunst og kunsthistorie og av studentpolitikk. Han var bl.a. i en periode formann i Studentersamfundet. 1956 var han sentral i arbeidet med å la ungarske studenter som var flyktninger i Østerrike, få komme til Norge.
Først under turnustjenesten ble Hans Prydz for alvor interessert i forskning. Peter Hjort rekrutterte ham til Rikshospitalet og hjalp ham til et forskningsstipend knyttet til Tromboseinstituttet. Prydz forteller at han var imponert av den intellektuelle kapasiteten til Owren og Hjort, men at han ellers ble skuffet over mangelen på tidsmessige biokjemiske metoder og utstyr ved instituttet. Han flyttet forskningsvirksomheten til Biokjemisk institutt på Blindern, der professorene Søren Laland og Jon Jonsen gav ham laboratorieplass. Mye av stipendiatperioden brukte han ellers til å følge forelesninger i fysikk og i organisk og fysikalsk kjemi.
Hans Prydz disputerte for doktorgraden 1965 på en samling artikler om koagulasjonsfaktoren prokonvertin, som også går under navnet Faktor VII. Molekylærbiologiske studier av prokonvertin og enkelte andre koagulasjonsfaktorer går som en rød tråd gjennom hele Prydz' forskerkarriere, men med stadig nye metoder og angrepsvinkler. Enkelte av de metodene han innførte, har i tillegg gitt opphav til nye biologiske forskningsfelt som ikke direkte har hatt noe med blodkoagulasjon å gjøre.
I begynnelsen av 1960-årene var det en diskusjon om mange av koagulasjonsfaktorene (de som er avhengig av vitamin K) egentlig som forstadium var ett protein, som så ble proteasespaltet til forskjellige faktorer. Hans Prydz laget antistoff mot prokonvertin og brukte det til å felle ut denne faktoren. Dette affiserte ikke de andre faktorene, og han hadde med dette vist at faktorene ikke hadde felles forstadium. Prydz karakteriserte prokonvertin kjemisk (det er et glykoprotein) og viste at et kompleks av prokonvertin og vevstromboplastin trigger blodkoagulasjonen ved skader av blodårer. Senere tok han og hans elever i bruk molekylgenetiske metoder til å kartlegge mutasjoner i genet til prokonvertin og til å studere regulering av genaktiviteten. Gjennom disse arbeidene ble han en av de første i Norge som tok i bruk metoder som internasjonalt går under betegnelsene 'genomics' og 'proteomics'. Som et hjelpemiddel i denne forskningen laget forskningsgruppen omkring 1990 en transgen mus, en aktivitet som fikk stor positiv og negativ publisitet.
Etter doktorgraden arbeidet Prydz i en periode ved Det odontologiske fakultet, men han ble snart rekruttert av Peter Hjort til et professorat i biokjemi ved det planlagte medisinske fakultetet i Tromsø. Hans Prydz gikk meget systematisk til verks og bygde opp forskningsgruppen mens han ennå arbeidet i Oslo, for så å flytte hele gruppen på 8 personer til Tromsø. I Tromsø gjorde han i tillegg til forskning og veiledning i egen forskningsgruppe en betydelig innsats ved å bygge opp generell infrastruktur for eksperimentell biologisk-medisinsk forskning.
Etter 8 år i Tromsø og et utenlandsopphold ble Prydz 1980 professor ved Tromboseinstituttet i Oslo, som da hadde skiftet navn til Institutt for indremedisinsk forskning. 1989 flyttet han forskningsaktiviteten til Bioteknologisenteret, som han ledet inntil han 2003 gikk av for aldersgrensen. Han bygde her opp en virksomhet som på det meste omfattet nær 100 personer fordelt på 6-7 forskningsgrupper.
Både i Tromsø og i Oslo rekrutterte Prydz et stort antall dyktige medarbeidere og elever til sine forskningsprosjekter. Mange av disse har senere fått toppstillinger i biologiske og medisinske fag ved universitetene i Norge.
Utenom eget fag har Hans Prydz betydelig innsikt i og interesse for bildende kunst. I Tromsø tok han initiativ til å starte et galleri "Galleri 71", som ble en stor suksess, og han har også vært involvert i gallerivirksomhet i Oslo.

Hans giftet seg med Svensen, Reidun [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Prydz, Peter Blankenborg
2. Prydz, Kristian Blankenborg
3. Prydz, Karen Blankenborg

Hans giftet seg med Kolstø, Anne-Brit [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Prktiserende lege i Oslo
• Utdannelse: 1922; Ex. artium
• Utdannelse: 1929; cand. med.
• Utdannelse: 1939; Spes. i indremedisin

Notater:

Eks.art. 1922, cand. med. 1929, spesialist i indremedisin 1937, praktiserende lege i Oslo. Kontrollege i Oslo kom. sosiale avd. fra 1939, medlem av Oslo vergeråd i flere perioder.

Peter giftet seg med Øilo, Ingebjørg 29 Jun 1929, Oslo. Ingebjørg ble født 3 Sep 1905 , Kristiania; ble døpt 24 Des 1905 , Kristiania; døde 7 Apr 1999, Oslo; ble begravet , Vår Frelsers gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Sykepleierske
• Utdannelse: 1925; Ex. artium

Notater:

Yngst av fem søsken. Eks. art.1925, sykepleierske, formann i Oslo krets av Nationalforeningen mot tuberkulose for folkehelsen fra 1949.

Andre hendelser:

• Utdannelse: 1885; Ex. artium
• Utdannelse: 1893; cand. med
• Yrke: Mellom 1893 og 1895; Kommunelege Herøy på Sunnmøre
• Yrke: Mellom 1895 og 1900; Lege, Brandbu
• Yrke: 1900; Kommunelege, senere distriktslege i Nittedal
• Eiendeler: Mellom 1905 og 1957; Markerud gård i Nittedal

Notater:

Eks. art. 1885, cand. med. 1893, kommunelege på Herøy i Sunnmøre, fra 1895 praktiserende i Brandbu, fra 1900 kommunelege, senere distriktslege i Nittedal.
Stortingsmann fra Akershus 1910-12, varamann 1926-27, medlem av Nittedal herredsstyre i over 30 år, ordfører i 15 år, formann i Akershus legeforening i 25 år. Kongens fortjenestemedalje i gull 1928. Eier og bruker av Markerud gård i Nittedal med jordvei og skog fra 1901 (skjøte 1906) til sin død.

I 1910 bosatt på Markerud med hustru og sønnen Peter. Samt tjenestejenta Hortense Werenskjold, 20 år fra Spangereid.

Hans giftet seg med Sandberg, Inger 24 Okt 1893, Bærum, Akershus. Inger (datter av Sandberg, Jørgen Flood og Dahl, Jenny) ble født 11 Des 1875 , Fredrikstad, Østfold; ble døpt 11 Apr 1876 , Vestre Fredrikstad Kirke, Fredrikstad, Fredrikstad, Østfold; døde 7 Sep 1935, Oslo; ble begravet , Vår Frelsers gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

(Eidsvollmannen Rosenkildes oldebarn).

Notater:

Premierløytnant ved Norske jægerkorps i 1864. Kaptein og kvartermester ved Numedals bataljon 1874. Sjef for 3dje kompani av Hallingdals landvernsbataljon 1889. Oberstløytnant i 2. akershusiske brigade.

I 1865 bosatt i Strandgaten i Christiania med hustru og datter Christine Marie Abel Prydz. Kjøpte gården Grini i Vestre Bærum.
I 1900 bosatt på Blida i Bærum med hustru og to barn, Christine Marie og Peter Blankenborg. Edvard er pensjonert oberstløytnant og kopist i Statsrevisjonen.

Christen giftet seg med Abel, Isachine Wilhelmine Caspara 16 Mar 1864, Kristiania. Isachine ble født 4 Aug 1840 , Botne, Holmestrand, Vestfold; ble døpt 27 Sep 1840 , Botne, Holmestrand, Vestfold; døde 12 Mar 1924, Høvik, Bærum, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Søster til Nils Henrik Abel.

Andre hendelser:

• Utdannelse: 1855; Ex. artium
• Utdannelse: 1862; cand. jur.
• Yrke: 1863; Overrettsaksfører i Fredrikstad
• Yrke: 1867; Redaktør "Tilskueren"
• Yrke: Mellom 1879 og 1881; Redaktør av "Aftenbladet" i Christiania

Jørgen giftet seg med Dahl, Jenny 2 Jun 1864, Fredrikstad, Østfold. Jenny ble født 4 Apr 1846 , Fredrikstad, Østfold; døde 6 Mar 1914, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Pensjonatdriver

Notater:

Fra 1886 til 1893 var hun gift med Bjørn Bjørnson. 1895 åpnet Jenny Bjørnson på ny et pensjonat (tidligere hadde hun drevet Bjørnegård), denne gangen på Stabæk Slot, som var utskilt fra gård nr. 17, Øvre Stabæk eller Ring-Stabæk. Igjen avertere hun i Verdens Gang (11.oktober 1895):
Hun drev pensjonatet frem til 1898. Det er kjent at Gerhard Munthe og konen Sigrun flyttet etter Jenny Bjørnson (Sigruns mor) til Ring-Stabekk.
Det var Jens Ring som lot bygge hovedbygningen på Ring-Stabekk i 1851. Akitekten Heinrich Ernst Schirmer, hadde også stått bak Botsfengslet i Oslo, Gaustad Sykehus og St. Olavs katolske kirke. Han var en av de fremste representantene for den nygotiske stilen, som spesielt var utbredt i England. Huset er bygget i upusset teglstein, og med sine to majestetiske tårn og sine bueganger som vender ut mot hagen, er det ikke underlig at det har blitt hetende Stabekk slott.
I 1898 solgte Jenny Bjørnson stedet videre til journalist og politiker Ola Thommessen (medeier i Verdens Gang og grunnlegger av Tidens Tegn). I årene omkring 1905 gjorde han sitt hjem til et viktig møtested for politikere, kunstnere, forfattere og andre viktige personer i det norske åndsliv. Her vanket Bjørnstjerne Bjørnson og Christian Michelsen, Fridtjof Nansen og malerne fra Lysakerkretsen.