Andre hendelser:

• Yrke: Kunstmaler

Notater:

(Skiftet navn til Clüver i 1929)
Maler. Foreldre: Kjøpmann Lorentz Diedrik Klüver (f. 1862) og Birgitte Magdalene Muus (f. 1861). Gift 1) 1923 med Brit Atla Nyquist (17.5.1897– 1974), datter av lege og maler Odd Ottosøn Nyquist (1870– 1943) og Alma Sjøgren (1876– 1936), ekteskapet oppløst 1929; 2) 1935 med Astrid Johanne Larsen (11.5.1908– ), datter av kommandørkaptein og navigasjonskonsulent Johan Jansen Larsen og Marie Terjesen.
Bernt Clüver var lenge en av de glemte malerne; hans beste portretter og landskapsbilder preges av høystemt koloritt og nervøse, uttrykksbærende penselstrøk.
Clüver debuterte med separatutstilling i Kunstnerforbundet i Kristiania 1922, og anmeldelsene var overstrømmende. Etter ett år som elev av Pola Gauguins malerskole 1918– 19 hadde han tilbrakt tre lærerike år i Paris, som elev av Othon Friesz, André Lhote, Raoul Dufy, Charles Camoin og Pedro Araujo. På tross av tydelig påvirkning fra bl.a. van Gogh, Paul Cézanne og samtidige malere ante man her et nytt og egenartet talent.
Motivene var stort sett landskaper i en romantisk dypstemt koloritt, mens de tidlige portrettene ofte gav en avslørende karakteristikk uten å slå over i en entydig karikatur, f.eks. Falskspiller (1925), som er malt i pakt med det beste i 1920-årenes typeportrett.
Årene 1925– 26 og 1929 oppholdt Clüver seg i Provence. Hans utstilling i Salon d'Automne i Paris 1925 høstet også berettiget ros, mens senere utstillinger hjemme fikk en mer stemoderlig behandling av kritikerne. Noe av grunnen var vel at han falt i unåde hos de toneangivende "freskobrødrene" og kretsen rundt Henrik Sørensen. 1928 etterlyste Jappe Nilssen det talent han hadde presentert ved debututstillingen. Først på gruppeutstillingen i Kunstnerforbundet 1931, hvor Clüver deltok sammen med bl.a. Sigurd Danifer, Leon Aurdal, Trygve Torkildsen og Rolf Rude, ble kritikken igjen positiv. Han viste at han var kommet frem til et mer personlig malerisk uttrykk. Landskapene, særlig fra Jæren, ble nå gjengitt som natur opplevd gjennom kunstnerens fantasi og heftige temperament. Bildene var fulle av lys og luft og koloritten holdt i lyse, klare sølvaktige toner med innslag av en sterkere fargeskala, ofte med gult som hovedakkord.
Omkring 1935 kom det en sterkere forenkling og stilisering inn i Clüvers kunst, i retning av ekspressive, drømmeaktige landskaper med elementer av surrealisme. Foruten flere motiver fra Jæren, Lofoten og Rondane i begynnelsen av 1930-årene, malte han også flere kvinneportretter og tallrike selvportretter. 1932 malte han to dekorative veggfelt i Hotel Continentals frokostsal. Disse ble overmalt under oppussing 1946, noe som skapte kraftige reaksjoner i pressen fra kunstnerne og deres organisasjoner.
Bernt Clüver var full av selvtillit og meget ærgjerrig, men hadde også et følsomt og nærtagende sinn. Etter eget utsagn var han en drømmer som gjerne brukte sine naturmotiver for å uttrykke indre opplevelser. I et intervju i Tidens Tegn 1934 uttalte han: "Drømmeriet ... er til for å beskytte menneskene mot deres fiender. Det burde alle norske malere lære seg, istedetfor stadig å møtes til utveksling av hardkokte kunstteorier og vintunge begre."
Minneutstillingen i Galleri K i Oslo 1980, med eksempler på landskap og portretter fra 1922 til 1941, ble en full rehabilitering av en av de glemte malere i norsk kunsthistorie. Utstillingen viste at Clüvers malerkarriere hadde vært preget av motsetningen mellom en utpreget evne til å tilegne seg andres malemåte og motviljen mot å la seg påvirke. Ifølge Pola Gauguin (i Kunst og Kultur 1941) hadde Clüver alle de beste egenskaper en maler må ha: koloristisk evne, sikker penselføring, en levende og vakker materialbehandling og en inutitiv evne til å oppleve et motiv malerisk.
Bernt Clüver deltok på en rekke norske og utenlandske utstillinger og er representert i flere gallerier og samlinger, deriblant Nasjonalgalleriet. Ved hans tidlige død mistet norsk kunst et av sine mest personlige talenter.

Verker

Offentlige arbeider
To dekorative felter i Hotel Continentals frokostsal, 1932 (overmalt 1946)
15 malerier i Rolf Stenersens Samling, Oslo
fem malerier i NG (bl.a. Falskspiller, 1925)
Stavanger kunstforenings faste galleri
Hartford Museum, USA

Kilder og litteratur
P. Gauguin: "Bernt Clüver", i Ku&K 1941, s. 157– 164
L. Østby: biografi i NKL, bd. 1, 1982
Norsk malerkunst, bd. 2, 1993, s. 132– 133

Portretter m.m.
Selvportrett, 1924; NG
Selvportrett, 1923; Rolf Stenersens Samling, Oslo
Selvportrett, 1931, gjengitt i VG 9.5.1980
Selvportrett, 1934, gjengitt i Ku&K 1941

Bernt giftet seg med Nyquist, Britt Atla 1923. Britt (datter av Nyquist, Odd og Sjøgren, Alma) ble født 17 Mai 1899 , Kristiania; døde 1974. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

i Folketelling 1900 og 1910 står det at hun er født i 1899, Store Norske Leksikon skriver 1897.
Ekteparet ble skilt i 1929.

Andre hendelser:

• Yrke: Lege

Notater:

Gåt ut av adressebøkene for Oslo i 1941
Har bodd mange år på Lysaker.

Odd giftet seg med Sjøgren, Alma. Alma ble født 5 Apr 1876 , SE; og døde; ble begravet 7 Jan 1937, Vestre gravlund, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre hendelser:

• Yrke: Generalmajor

Notater:

Første gang vi møter navnet Otto Ludvig Nyquist i Christiania Militære Samfunds annaler er i 1868. Da leverer han en pris avhandling om Generalstabens organisasjon: Avhandlingen ble belønnet med en premie på 50 spesiedaler.

To år etter får Nyquist Norsk Militært Tidsskrifts sølvmedalje (+ 25 daler) for en ny avhandling:

Da Tidsskriftet ble reorganisert fra 1878 og skulle ha fast, ansvarshavende redaktør falt valget på Nyquist, den gang kaptein i Generalstaben, og da Samfundet året etter feiret sin stiftelsesdag for første gang i eget hus, 1. mars 1879, hendte det usedvanlige, at en og samme offiser fikk både Tidsskriftets gullmedalje og dets sølvmedalje for to avhandlinger. Det var atter Nyquist, som ved denne enestående utmerkelse tydelig la for dagen at han var stillingen som redaktør fullt voksen. Det vitner også om hans rike evner og store arbeidskraft.

Otto Ludvig Nyquists rulledata er i hovedtrekk: Født 1835, offiser 1856, premierløytnant 1863, aspirant i Generalstaben 1864-67, kaptein i arméen 1867, divisjonssjef 1869, kompanisjef 1874, kaptein i Generalstaben 1875, major i arméen 1881, oberstløytnant 1882 og sjef for Østerdalens bataljon, for Kristiania bataljon 1883, oberst og sjef for 1. korps av 2. brigade 1889, generalmajor og sjef for Trondhjemske infanteribrigade 1890, sjef for Generalstaben januar 1894.
Nyquist skaffet seg den best mulige militære utdannelse, også ved tjeneste i utlandet. I 1858-59 studerte han østerrikske og italienske militærforhold i Nord-Italia og søkte å få tjeneste i krigen mellom Italia og Østerrike. I 1874 var han spesielt innbudt til de store tyske høstmanøvrer i Hessen og Hannover. I 1880-81 var han militærattache i Wien. Han fikk ærefulle verv og oppdrag, ble adjutant hos Kongen i 1873, overadjutant 1889, var attachert kronprins Friedrich under opphold i Kristiania 1873, komplimenterte ham senere på Kongens vegne ved hans tronbestigeise som keiser i 1888, var attachert keiser Wilhelm i 1890 m. v.

Ved sin prisoppgave om Generalstaben fikk Nyquist en vesentlig innflytelse på dens omorganisasjon i 1872. Så vel i dagspressen som i Tidsskriftet leverte han tallrike vektige innlegg i de forskjellige aktuelle militære spørsmål. Sin stilling som redaktør beholdt han i 12 år og skjøttet den på en utmerket måte til han ble general i Trondhjem. Nyquist nærte en varm interesse for Generalstaben og for dens utvikling både i vitenskapelig og i praktisk retning.

Til erindring om dette stiftet hans enke Generalmajor Otto Nyquists Legat, hvis renter brukes til belønning av fremragende besvarelser fra kapteiner eller løytnanter i Generalstaben av selvvalgte eller stilte oppgaver, og fortrinnlige besvarelser kan belønnes også med en gullmedalje.

General Nyquist fikk dessverre ikke lenge virke i sin siste stilling som Generalstabens sjef. Han døde på sin gård, Teigen i Asker allerede 25. august 1894, 59 år gammel.

Arnold Rørholt.

Otto giftet seg med Mohn, Margaretha 19 Okt 1863, Domkirken, Bergen, Hordaland. Margaretha (datter av Mohn, Baltzar Johan Flottmann og Meltzer, Henrikke) ble født 10 Apr 1840 , Bergen, Hordaland; ble døpt 6 Nov 1840 , Domkirken, Bergen, Hordaland; døde 11 Aug 1934, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]